Nylig vedtok bispemøtet å si nei til å ordinere samboende prester! En uke senere sier to biskoper seg villig til å ordinere samboende, likevel. Det gjelder Hamar bispedømmes biskop, Solveig Fiske og biskopen i Borg, Atle Sommerfeldt. Bispemøtet samlet seg om en uttalelse fra biskopene i 1995 som sa nei til samboende, og hvor de anbefalte ekteskapet for de prester som vil bli vigslet til prester i Den Norske kirken. Dette ble også vedtaket i dette siste bispe-møte.

Det er ganske hårreisende at de to biskopene nå bryter ut, og vil likevel ordinere samboende prester. Biskop Fiske innrømmer at hun allerede har vigslet samboende prester, og de to biskopene tok ikke noen reservasjon under siste bispemøtets uttalelse. Dette bidrar til at jeg mister tilliten til disse biskopene. Jeg synes det er meget trist at disse nå bryter ut, og dette vil svekke folks inntrykk av at moralen betyr ingen ting lenger! Hvilken tillit skal vi få til biskopene etter dette tilfelle? Det hadde vært bedre om bispemøtet totalt hadde gått inn for samboende prester, etter det som nå har skjedd. Nei, Fiske og Sommerfeldt har ikke lenger min tillit. Fortsatt nei til samboerprester hadde vært det eneste riktige. Det må kreves en annen moral hos biskopene enn om folks moraloppfatning ellers skal bety noe!