Dieselmotor – velkommen tilbake!

BEDRE ENN SITT RYKTE?: – Det er all grunn til å ønske dieselmotoren velkommen tilbake inn i varmen, skriver artikkelforfatteren.

BEDRE ENN SITT RYKTE?: – Det er all grunn til å ønske dieselmotoren velkommen tilbake inn i varmen, skriver artikkelforfatteren.

Av
DEL

MeningerJeg ser at det nå er en økende interesse for å finne ut av elbilens reelle klimakonsekvenser. Produksjonen av råstoffene til batteriene er svært klimagassbelastende, og produksjonen av strøm til driften av elbilene gir store klimagassutslipp. Dermed er dieselbilen i ferd med å komme tilbake inn i varmen. Av klimahensyn er det meget viktig. Dieselmotoren er mer energieffektiv enn bensinmotoren. Utslippet av klimagassen CO2 er vesentlig mindre per kjørte kilometer.

Dieselmotorens høye energieffektivitet skyldes forbrenningen ved høyt trykk og høy temperatur. Det har imidlertid den ulempen at det dannes mer nitrogenoksider, eller nox-er som de oftest kalles. Disse nox-ene er klimagasser i seg sjøl, og de er plagsomme, spesielt for allergikere. Når så bilfabrikantene oppga nox-utslippstall fra testkjøring under ideelle forhold som utslippstall ved reell bruk, ble de tatt i juks, og dieselmotoren kom i vanry i en periode.

Bensinmotoren har også hatt sitt nærmiljøproblem. Dens problem er forbrenningen ved lavere trykk og temperatur. Bensinen forbrennes ikke fullstendig og giftig kullos (CO) dannes. I luft reagerer CO med oksygen og blir til gassen ozon. Ozonblandet luft lå som grå tepper i de større byene. Også ozon er helseskadelig. Løsningen lå i katalysatoren. Dannet CO ble omsatt til CO2 der. Etter hvert som andelen biler med katalysator økte, ble problemet med synlig grå luft redusert.

Dieselbilene er i ferd med å få det som tilsvarer bensinbilenes katalysator. Her også er det snakk om en liten enhet som ligger i bilens eksosanlegg. Spesialvæske sprøytes inn og nox-ene blir til nitrogen. Nye store nyttekjøretøyer har allerede denne teknologien inne, og innholdet av nox-er i deres eksos er så godt som borte. Det vil nok bli standard for mindre kjøretøy også.

En annen interessant ting dreier seg om produksjonen av bildrivstoff fra råolje. Når råoljen kommer til raffineriet går den først gjennom en enkel destillasjon. Enkelt fortalt er det slik: Aller først skilles rester av gasser ut. Bensin kommer som neste fraksjon, og deretter diesel. Så kommer smøreoljer og helt til slutt asfalt. Den enkle destillasjonen gir mer enn nok diesel. Men det er for lite bensin. Det løses ved at en del av de tyngre komponentene går gjennom en prosess som kalles krakking. Der kuttes de lange kjedene i tunge oljefraksjoner opp i kortere stykker og blir til bensin. Det er dette som er grunnen til at bensin koster mer per kWh energi enn diesel. I dag dreier prisforskjellen seg om cirka 15 prosent.

Kjemiske prosesser, som krakking, krever energi og gir klimagassutslipp. Derfor er det klimamessig svært uheldig å øke andelen bensindrevne kjøretøy på bekostning av dieseldrevne. For det først gir dieselmotoren lavere utslipp av CO2. Og for det andre øker krakkingen CO2-utslippene fra bensin. Det er all grunn til å ønske dieselmotoren velkommen tilbake inn i varmen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags