Beredskapssvikt

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Meninger 

Den norske forsvarsevnen svekkes til tross for at det pøses enorme summer inn i forsvarssektoren. I tilfelle krig er vi ille ute. Men når det snakkes om beredskap, handler det kun om det militære. Folket er fullt og helt utelatt.

Beredt? Sist år ble tyske innbyggere oppfordret til å lagre vann, mat m.m. for ti dager i tilfelle krig. Norsk Direktorat for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) har ei liste liggende i tilfelle varige strømbrudd, brann og store ulykker. Tidas brennaktuelle krigsfare nevnes ikke med et ord, selv om både regjering og storting bidrar og støtter opp om verdens mest vanvittige våpenkappløp noensinne. Spenningsnivået øker både her og i øst. En gnist nok når det ulmer i verden, som nå.

Ansvarsløst. Samtidig som våre folkevalgte og Vesten mobiliserer til krig og øver på å reell krigføring, er vi ikke i det hele tatt beredt. Enhver krigssituasjon betinger nemlig vern av sivile, et ansvar som stadig blir fullstendig ignorert. USA har 174 militærbaser bare i Tyskland. Både der, i Italia, Nederland og Belgia har amerikanerne fått lov til å utplassere sine mest moderne atomvåpen. Denne overhengende trusselen mot Europas samlede lokalbefolkning er fraværende, like så på «Sikker Hverdags» liste:

1. Drikkevann.

2. Tørrmat

3. Radio med batterier

4. Lommelykt, batterier, stearinlys, fyrstikker.

5. Ved

6. Kokeapparat for gass eller rødsprit

7. Kontanter

Hva, hvor, hvordan? Kontanter er et kapittel for seg. Det hersker en sterk politisk vilje for å avskaffe håndfaste penger. Samtidig oppfordrer DSB oss til å ha kroner på lager. Ellers står det ingenting om hvor mye vann og mat vi bør hamstre. Et nasjonalt kriselager for korn og annen føde finnes fortsatt ikke. Oppvarming med ved betinger at hus har piper og installerte vedovner. De nye dab-radioene er mer sårbare enn FN-nettet når det gjelder å hacke seg inn. Hvordan får vi informasjon hvis radio, tele- og mobilnett overstyres eller bryter sammen? Hvor finnes det bomberom? Hva med folk på landet? Kan vi i det hele tatt beskytte oss i tilfelle kjernefysisk krig?

Fredsforkjempere etterlyses. En hurtigvoksende sikkerhetssektor legalisert gjennom kamp mot terror og propaganda, har skapt en overhengende utrygghet. Da Norge i 2002–3 vurderte å gå aktivt inn i Irak-krigen, stilte 12 tusen opp i Stavanger pluss 60 000 i Oslo for å markere et samstemmig: NEI! Det er dem som mener at politikerne våre besinnet seg den gang takket være denne folkelige motstanden. Nå får politikerne våre lov til å bryte vesentlige lover og forordninger samt selge våpen til autoritære regimer, og alt jeg hører er litt småbjeffing i krokene.

Det er makthavere; folk med makt, som vil ha krig, og politikere, som gir klarsignal til å drepe unge menn samt sivile. Hvem av oss ønsker å leve i frykt, sult, bomberegn og ruiner? Hvordan kan de, som skal forvalte våre interesser og ressurser, utsette oss alle for en slik hodeløs risiko?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags