Som fullmektig i flere barnevernssaker, samt som leder i Foreningen Familie i Barnevern, har jeg stor kjennskap til bl.a. Land barnevern. Dagens mediabilde av barnevernet sjokkerer meg ikke, og det som har kommet frem i Land er dessverre ikke unikt. Tilsynsrapporten fra f.eks. Lenvik kommune viser avvik i hele 95 prosent av sakene. De kommunene som har store utfordringer med lemfeldig omgang med lovverket har èn ting til felles: De skylder på manglende ressurser og kommunens øverste ledelse, altså rådmann og ordfører. Dette er ikke annet enn ansvarsfraskrivelse av verste sort!

Jeg var antageligvis den første til å gå ut og advare mot sammenslåingen av barneverntjenestene i Søndre og Nordre Land. Begge kommunene hadde sine utfordringer, især Søndre Land. Jeg hadde sågar eget møte med rådmann Snekkestad om saken.

Som daværende kommunestyrerepresentant i Nordre Land var jeg til stede da barnevernet presenterte sin fantastiske plan, med lovord om at «vi skal bli landets beste barnevern». FrP var de eneste som stemte imot sammenslåingen. Grunnlaget var rett og slett såre enkel – det er ikke bestandig minus og minus blir pluss. Jo flere kokker jo mere søl. Og å dra med seg fagledelsen fra en dårlig barnevernkommune til en litt bedre kommune kan umulig bli bra. Det eneste jeg tok feil av var at det drøyde lenger enn jeg hadde trodd før det «smalt», men til gjengjeld smalt det også høyrere enn jeg hadde trodd.

 

Det virker på meg som at barnevernet mer eller mindre tvinger rådmann Snekkestad og Ordfører Dokken til å stå ydmyke med lua i hånda og ta på seg all skyld. I mine øyne blir dette helt feil! Jeg er kjent med at både ordfører og rådmann har hatt problemer med å bryte gjennom muren som barnevernet har slått opp rundt seg. Jeg er kjent med at ordfører og kommunestyre har purret på dokumenter og svar gjentatte ganger, men blitt ignorert. Jeg er kjent med at barnevernet nektet å svare på kritiske spørsmål fra kommunestyret og hindret innsyn i deres arbeide.

Ordfører Dokken har gjort en kjempejobb! Han har tatt utfordringene i barnevernet på alvor. Han har tatt imot rapporter og bekymringsmeldinger fra oss i Foreningen Familie i barnevern, og satt seg inn i «smusset» i etaten. Han har slått ned barrierene og fått hull på verkebyllen. Resultatet er at Land barnevern er tatt med buksa nede, og de klarer ikke annet enn å skylde på dem som faktisk har klart å røpe dem.

Det er ikke snakk om bare forseelser, brudd på tidsfrister og et glemt møte , men sannsynligvis brudd på Barnevernloven, Forvaltningsloven og menneskerettighetene. Gjentatte lovbrudd. Min erfaring er at jeg har funnet lovbrudd og maktmisbruk i hver eneste sak jeg har fått innsyn i. Jeg synes det rett og slett er horribelt at en gjeng med lovbrytere prøver å skape en debatt om økonomi i stedet for å faktisk gå inn i seg selv og erkjenne sine feil og mangler. Det å være så til de grader arrogant burde vært et lovbrudd i seg selv.

Dette skal ikke være en debatt om ressurser, men om lovbrudd og folkeskikk. Dette skal ikke være en debatt om ressurser, men om familier som lider av at en hel etat, over lengre tid, utfører gjentatte lovbrudd. Når andre bryter loven så må de stå til ansvar for det og ta sin straff. Når barnevernet bryter loven så skylder de på manglende ressurser, rådmann og ordfører. Er det slik vi vil ha det?

Men ok, la oss gå inn på ressursene. Jeg tør å påstå at de har mer enn nok ressurser, men de velger å bruke dem helt feil. Jeg liker å dele opp barnevernssaker i tre grupper:

1 Familier/barn som trenger hjelp og bør få hjelp, får det.

2 Familier/barn som ber om hjelp og bør få hjelp, men får det ikke.

3 Familier/barn som ikke trenger hjelp, men som etaten bruker store ressurser på å finne feil ved, for å produsere saker.

Min erfaring er at den siste gruppen er den absolutte største, og Land barnevern har brukt mye ressurser på å fotfølge familier de mener er i «risikogruppen». Det vil si enslige forsørgere, de som får støtte fra NAV, de med flere enn 3 barn, de med psykiske eller fysiske utfordringer, unge førstegangsfødende, de med brokete fortid, de som har flyttet mye eller nylig er innflyttet i kommunen, de som har uenigheter med barnehagen/skolen/helsesøster osv.

Hvis barneverntjenesten slutter å fotfølge flotte familier hvis barn har det bra hjemme, og heller konsentrerer seg om å ta tak der det faktisk er problematikk innen rus, alkohol, vold og seksuelle overgrep, så vil de finne at regnestykket både i forhold til bemanning og økonomi vil gå opp. Jeg kan gjerne være med å sponse dem med ei kuleramme.

Uansett hvilken retning man prøver å vri debatten, så er det uansett barna som skal ha det største fokus. Både de som ikke får hjelp, og de som ikke skulle vært i systemet i det hele tatt. Det er gjort ubotelig skade. Mennesker lider. Fylkesmannen vurderer å anmelde kommunen, jeg skulle ønske det hadde vært mulig å bare anmelde etaten, for jeg tviler sterkt på at ordfører og rådmann har tvunget sine ansatte til å bryte loven. Selv vil jeg oppfordre alle familier som er rammet av denne katastrofen med å ta kontakt med undertegnede slik at vi i samarbeid kan se hva vi kan gjøre fremover.