Hvordan jobber barnevernet?

Illustrasjonsbilde

Illustrasjonsbilde

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

PRØVINGSPLIKTEN for fylkesnemnd og tingrett har jeg snakket om før. Og så har jeg etterlyst svar fra fylkesnemnd og tingrett, men noe svar har jeg ikke fått. Å svare meg eller publikum er antakelig under disses verdighet?

Selv synes jeg folk har krav på å få vite hvordan barnevernet arbeider, Deres arbeide har svært stor betydning for mange barn, foreldre og familie som opplever at de mister forbindelsen. I dag vil jeg kommentere denne prøvingsplikten, nemlig fylkesnemnd/domstol sin plikt til å behandle (prøve) alle sider ved saken.

Det er i dag dessverre slik at nemnd/domstol ikke behandler alle seider ved saken. Jeg nevner noen viktige sider ved en omsorgsovertakelse fra barnevernet som ikke behandles hos nemnd/domstol: Er hjelpetiltak forsøkt, og hvilken virkning har disse hatt? Hvilke oppfølgingstiltak har vært gjort overfor foreldrene for å sette dem i stand til å få tilbake sine barn? Slike tiltak kan være å opphjelpe samværet foreldre / barn slik at tilknytningen opprettholdes.

Ja, tilknytningen foreldre og barn har til hverandre, hva gjør man for å ta vare på den? Mitt inntrykk er at tilknytningen barnet får til fosterforeldre anses av sakkyndige og nemnd/domstol som så meget bedre og dypere enn barn har til sine foreldre og sin biologiske familie. For å si det på spissen så har sakkyndige, fylkesnemnder og domstoler avskaffet mors- og farsfølelsen for sine barn. Barns tilknytning til sine foreldre er heller ikke stort verd. Vi ser jo stadig at de sakkyndige som uttaler seg etter oppdrag fra barnevernet og nemnd/domstoler hopper over hvilken virkning det har for barn at de blir revet vekk fra sine foreldre uten varsel og på en rent ut sagt brutal måte. Denne side av barnvernsaker er svært overflatisk behandlet i norsk barnevern og domstoler. Selv synes jeg det er direkte påfallende at alle disse sakkyndige – de fleste psykologer – som hovedregel anser at det er til «barnets beste» at det rives vekk fra sin egen familie og kommer i beredskapshjem og fosterhjem, ofte fler etter hverandre. I mandatet til den sakkyndige før omsorgsovertakelser burde det kreves at den sakkyndige sier noe om barnets evne til å tåle denne fjerningen fra sin familie. Dette burde være en oppgave for nemnd/domstol å vurdere, selv om ingen har tenkt på dette før barnevernet tar saken til fylkesnemnd for å kreve omsorgsovertakelse.

Det er min påstand at mange barn ikke tåler at de rives vekk fra sin mor og far og blir satt tilbake med alvorlige følger for dem i deres liv. Nå finnes det vitenskapelig bakgrunn for å vurdere slike skadefølger for barn og nå burde våre sakkyndige begynne å følge med. Til nå er de sakkyndige nokså entydige: Det er alltid bra for barn at de kommer under offentlig omsorg.

Er dette virkelig slik? Jeg spør igjen om svar fra – ja fra hvem? Det finnes en debatt om dette, nå bør også sakkyndige delta! Tør de kanskje ikke?

Jeg venter igjen på svar.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags