Tidlig innsats = et kvalitativt godt barnehagetilbud

MENNESKER: – Små barn har et grunnleggende behov for tilknytning til sine nærmeste omsorgspersoner, og når de begynner i barnehagen vil de aktivt forsøke å knytte seg til en eller flere i personalgruppa.

MENNESKER: – Små barn har et grunnleggende behov for tilknytning til sine nærmeste omsorgspersoner, og når de begynner i barnehagen vil de aktivt forsøke å knytte seg til en eller flere i personalgruppa. Foto:

Av
DEL

LeserbrevI dag går cirka 92 prosent av 1 – 5-åringer i barnehage i Norge. Tidlig innsats starter med å gi disse barna en trygg og god start på barnehagelivet. Det krever nok og kvalifisert personale til å ta imot disse barna.

«Barnehagen skal tilpasse rutiner og organisere tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og til andre barn. Når barnet begynner i barnehagen, skal personalet sørge for tett oppfølging den første tiden slik at barnet kan oppleve tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære.» (Rammeplanen 2017)

Nok og kvalifisert personale vil si i løpet av hele barnehagedagen, ikke bare 2 – 3 timer midt på dagen, slik bemanningsnormen fungerer i dag. Det er dette personalet som skal starte arbeidet med at barn skal få trygghet i seg selv og til egne ferdigheter i løpet av barnehagetiden. Får de ikke det, vil det kreve mye ressurser seinere i skoleløpet.

Små barn har et grunnleggende behov for tilknytning til sine nærmeste omsorgspersoner, og når de begynner i barnehagen vil de aktivt forsøke å knytte seg til en eller flere i personalgruppa. Det må være nok personale som tar imot barna på en god måte om morgenen, går dette dårlig, kan det prege hele resten av dagen for små barn. I barnehagen vil det være barn som hele tida er preget av bekymringer i mer eller mindre grad, og de vil trenge et personale som kan se dem og støtte dem gjennom disse utfordringene. Barnehagene må ha personale som kan gi barn som trenger det, ekstra oppmerksomhet, slik at ikke engstelsen vil prege livet deres gjennom flere år.

Rammeplanen beskriver livsmestring som barnas psykiske og fysiske helse, samt forebygging av krenkelser og mobbing. Vi legger til grunn at livsmestring først og fremst handler om de positive kreftene i barns liv, og at god barnehagekvalitet vil fremme livsmestring. Positive erfaringer sammen med et nærværende personale og andre barn fremmer trivsel og livsglede, samtidig som det bidrar til robusthet og motstandskraft som gjør barn i stand til å tåle livets opp- og nedturer. Trygg tilknytning etableres når barnet opplever seg forstått, verdsatt og godt ivaretatt av den voksne. (Cassidy, Jones og Shaver, 2013)

For å oppnå dette trenger vi nok og kvalifisert personale i norske barnehager.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags