Nordby gårdsbarnehage: Jeg er så glad, stolt og takknemlig for jobben min

Ifølge førskoleopplegget skulle vi jobbe med «framlyder» i dag. Nei, vi velger skogen! skriver Gina Hustad.

Ifølge førskoleopplegget skulle vi jobbe med «framlyder» i dag. Nei, vi velger skogen! skriver Gina Hustad. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevDet er turdag og førskolegruppa er på vei til den grillhytta som er lengst unna barnehagen. Men vi skal ikke rekke noe så det blir mange pauser underveis for den som trenger det. Jeg kommer sist sammen med noen av barna. Latter høres lang vei og vi kjenner bållukt. «I dag kan vi spise ute!» Flere er i gang med saging og spikking, og det ropes fra en tretopp! Etter en stund smaker det godt med stekte ostesmørbrød rundt bålet. Disse barna er «vokst opp» med bål og uteliv så ingen restriksjoner er nødvendig når det gjelder farlige redskap eller bål. Dessuten er voksne aldri langt unna (i denne barnehagen er det ikke møter på dagtid, og pause har vi sammen med ungene på tur).

Etter lunsj vil noen utforske skogen. Jeg tenker på erteposene jeg har i sekken, og i følge førskoleopplegget skulle vi jobbe med «framlyder» i dag. Nei, vi velger skogen! Det er skare og vi aker i bratte bakker, i slalåm mellom store trær. Det er latter, gråt, krangling og konfliktløsing. Hver gang! Løsning, samtale, høre på hverandre, ta hensyn, bli enig! Vi går videre. Noen roper og alle kommer løpende, bæsj! Barna vet at det er elgbæsj, den er gammal sier en gutt, for den er hard. Noen roper og finner mer bæsj, denne er mindre. Det er harebæsj, det vet de godt. Vi har kommet høyt opp og her er det gjerde og bratt ned mot Mjøsa. Men bæsjen er på utsida av gjerdet. En gutt spør meg om haren får lov å gå på den andre siden av gjerdet!

Barna løper videre, noen løper fort, noen sitter litt på en stubbe og snakker rolig sammen. Vi ser ikke alltid alle barna, de passer på hverandre, roper «veeeent», og holder seg nær flokken sin! (de voksne har dessuten alltid med seg sine mobiltelefoner i denne barnehagen). Nå har vi kommet til den bratte bakken opp til masta, det er klatring og jeg går bakerst og observerer. Her pleier flere å bli litt redde og trenge voksenstøtte. Ikke i dag! Som de jobber, prater sammen, hjelper hverandre, ikke mye latter nå, det er konsentrasjon for her trengs det kroppsbeherskelse. Jeg holder meg i bakgrunnen og ser at alle kommer seg opp. Da er det min tur, og i dag er det både glatt og bratt. På toppen er barna i gang med å leke gjemsel. De er kjent i området så ingen fare. Noen gjemmer seg ekstra godt. «Si pip da» (da ble det lyttetrening også, det står det om i planene våre.). Så blir det litt krangling igjen. Jentene jukser! Jeg observerer uten å gripe inn, de sitter på snøen alle sammen og jeg hører ikke hva de sier. Plutselig spretter alle barna opp og leker videre.

Tilbake til basen vår finner jeg den boka vi pleier å lese, og alle setter seg på rekke under et tre. Jeg tar en kongle. Først leker vi «mitt skip er lastet med» Den som holder konglen snakker. Vi kategoriserer; mat, klær, drikke osv. Venter på tur, hører på hverandre, ler når noen finner på tulleord. Vi må tilbake til barnehagen, dagen er snart slutt for noen. Vi leker ute til barnehagen stenger. Jeg er så glad, stolt og takknemlig for jobben min. For at mine kolleger og ledelse anerkjenner barndommens egenverdi, lekens egenverdi. Vi leker ikke for å lære! Vi leker for å LEKE! Ferdig snakka (og jeg kan skrive en bok om alt barn lærer i løpet av denne dagen, men det kommer gratis)

Denne barndommen, denne leken, denne hverdagen for barna er dessverre utrydningstruet, fordi «barnehagen må bli en mer lærende organisasjon». Til og med FN er bekymret, og har gitt ut en kommentar til artikkelen om barns rett til lek, hvor de utrykker bekymring for «dårlig anerkjennelse av statene til disser rettighetene». I følge FN er «lek og rekreasjon viktige for helsen og trivselen til barn, og fremmer utviklingen av kreativitet, fantasi, selvtillit, mestringstro, samt fysiske, sosiale, kognitive og emosjonelle styrker og ferdigheter. De bidrar til alle aspekter av læring; de er en form for deltakelse i hverdagslivet og er av egenverdi for barnet, bare i forhold til den nytelsen og gleden de fører til. Resultater fra forskning viser at lek også er sentralt i barns spontane driv etter utvikling, og at det har en betydelig rolle til utviklingen av hjernen.»

Til tross for dette har vi fått en ny offentlig utredning (Stoltenbergutvalget) som ønsker mindre tid til fri lek, mer tid til stillesittende aktiviteter (for da lærer barn blant annet språket bedre, i følge rapporten), og mer læring i barnehagen. Spesielt for gutter! Men det gutter trenger (og jenter!) er å få bruke kroppen, og dermed lære selvregulering, sette grenser og respektere egne og andres. Konflikthåndtering, samarbeid og samtale. Og det viktigste; TID, uten avbrytelser for å øve på framlyder. Tid og gjentakelser, la de komme tilbake til leken, igjen og igjen. Skape tid og rom. Dette skaper robuste barn, fysisk og psykisk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags