Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
All ære til de foreldrene som har stått fram i OA med egen erfaring fra innleggelse ved BUP døgn Gjøvik! Som tidligere ansatt, nå som pensjonist, har jeg lyst til å komme med noen ekstra refleksjoner om hvorfor Enhet for barn og familie bør bestå. For enkelthets skyld vil jeg kalle den Enheten.
I mitt yrkesaktive liv har jeg også erfaring fra arbeid innen Psykisk Helse med voksne. Der ser vi at mange sliter med tilleggsproblematikk til sine «egentlige» plager. Noe som er ganske vanlig blant voksne med psykiske utfordringer, er problemer med sosial kompetanse og innsikt i egen sykdom. På Enheten jobbes det aktivt med å lære barna sosial kompetanse, med det mener jeg å kunne omgås andre og beholde venner. Det jobbes også med å lære barna å forstå egne utfordringer og å forholde seg til dem. En teknikk kan for eksempel være å trekke seg unna når barnet kjenner på sinne i stedet for å gyve løs på andre. Dette er lettere å jobbe med hos barn enn hos voksne, der lærte reaksjonsmønstre kan ha satt seg. Sosial kompetanse og å takle egne utfordringer kan være avgjørende for om barnet senere vil kunne mestre å være i jobb, eller om barnet som voksen vil bli uføretrygdet. Det å kunne ha et arbeid å gå til, vil kunne gi god selvfølelse til personen som igjen vil kunne bidra til samfunnet og føle seg verdsatt.
De foreldrene som har stått fram, har allerede nevnt at tidsaspektet er et viktig moment ved innleggelse på Enheten. Barn med utfordringer er mestere i å skjule vanskene sine. Dette kan for være eksempel ufrivillige rykninger som de kan holde i sjakk i en poliklinisk time, men det blir umulig å begrense dem i løpet av ett helt døgn og over flere dager. Miljøpersonalet har utrolig kompetanse på å observere oppførsel og barnets oppfattelse av verden rundt. Jeg har vært med på at diagnoser er satt på oppførsel som ikke er fanget opp i poliklinisk konsultasjon Jeg har opplevd at diagnoser er strøket fordi barnet egentlig har vært utsatt for vold fra en forelder og oppførselen er en naturlig reaksjon på volden. Jeg har opplevd barn som har en manglende forståelse av begreper og har gjort alt for å skjule at det ikke forstår. Da har det vært lettere å bli sint, og barnet er blitt oppfattet som uten oppdragelse og en «ufordragelig unge» av omgivelsene. Men på Enheten er dette tatt tak i, og barnet endrer oppførsel når det får hjelp til å bli forstått! Som foreldrene har nevnt, gis det da spesifikk veiledning til samarbeidende tjenester ut fra barnets behov, der skolene er spesielt viktige. Denne veiledningen gjør det tryggere å ta hånd om barnet etter innleggelsen.
Før innleggelse ved Enheten blir både barn og foreldre spurt om hvilke mål de har for oppholdet. Svært mange foreldre tyr til midler «i nøden» for å få familien til å fungere på et vis når de har barn med ekstra utfordringer, enten barnet er utagerende eller er ganske taust og tilbaketrukket. Dette fører ofte til at barnet styrer hele familien, også søsken, og mange foreldre har som mål for innleggelse å få igjen foreldrefunksjonen. Dette jobbes det med på Enheten, både i forhold til foreldre som bor sammen og foreldre som ikke bor sammen. Det å ha samme tilnærming fra begge foreldre er særlig viktig når det det gjelder barn med spesielle utfordringer. Dette kan gjelde for eksempel dataspill, leggetid og tid på nettet ellers. Psykologer, familie /nettverkskonsulenter og miljøterapeuter har jevnlige foreldresamtaler, og det er mye bedre tid til dette på Enheten enn i en poliklinikk. Det jobbes også miljøterapeutisk med dette, det vil si at de ansatte jobber SAMMEN med foreldrene med deres målsetninger, i aktiviteter ute og inne, under måltider og i leggesituasjoner. Søsken blir tatt inn i behandlingen etter behov.
Med dette vil jeg på det sterkeste anbefale at de barna som virkelig trenger det, fortsatt får tilbud om døgnopphold ved Enhet for barn og familie, enten som familieinnleggelse der hele familien får plass, eller barn og forelder der resten av familien tas inn underveis i behandlingen På sikt vil dette spare både barnet, familien og samfunn ved at barna og dere familier vil fungere bedre på sikt.