Barnefattigdom

Arkivfoto: Sisssel Henriksen og Monika Bekkelund. Familiekoordinatorer Nav Gjøvik.

Arkivfoto: Sisssel Henriksen og Monika Bekkelund. Familiekoordinatorer Nav Gjøvik.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

Rundt 100.000 barn i Norge vokser opp i familier med en inntekt definert som lavinntekt. 10 % av alle barn i Norge tilhører en slik husholdning med vedvarende lavinntekt. Gjøvik skiller seg ikke ut fra landet for øvrig. Den vanligste definisjonen på barnefattigdom er at barna vokser opp i husholdninger med en inntekt som er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i Norge.

Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert på landsbasis, også i Gjøvik.

Fattigdom er ikke bare penger, men også relasjoner mellom folk. Å være fattig i Norge handler sjelden om å ha mat på bordet. Likevel oppleves fattigdom ganske likt. Fellesnevnere er følelsen av skam, frustrasjon og fortvilelse. Fattigdom er å ikke være på de arenaer som majoriteten er. Det handler i stor grad om å være fattig på opplevelser.

Fattigdom gjør noe med barn, det påvirker barns evne til å regulere følelser, skrive, regne, bruke språket, styre sin egen atferd – og møte sosiale utfordringer. Barnefattigdommen varer langt inn i voksenlivet. Forskning viser også at andelen med en psykisk lidelse er fem ganger høyere hos disse barna enn hos barn i familier med gjennomsnittlig inntekt

En viktig årsak til at mange barn med innvandrerbakgrunn er i lavinntektsgruppen – er at yrkesaktiviteten blant kvinner er liten i deler av innvandrerbefolkningen. Dette gjør at en god del familier, ofte med mange barn, forsørges på en inntekt – og denne inntekten er gjerne lav. I tillegg er innvandrergrupper overrepresentert blant mottakere av sosialhjelp, av kontantstøtte, og bostøtte, noe som er en klar indikasjon på en økonomisk situasjon med avhengighet av stønader.

Deltakelse i arbeidslivet motvirker og forebygger sosial ulikhet. Og liten sosial ulikhet er best for barna.

På arbeidsplassen henter vi følelse av identitet, selvrespekt, tilhørighet, trygghet og fellesskap. Det gir samfunnsforståelse som igjen bidrar positivt i forhold til å være en god rollemodell. Verdier som overføres til neste generasjon. Økt yrkesdeltakelse er det viktigste forebyggende tiltaket mot fattigdom – og som kan hindre at fattigdom går i arv.

Svak tilknytning til arbeidslivet blant foreldre er den viktigste årsaken til fattigdom blant barn.

NAVs samfunnsoppdrag er å bidra til bred deltakelse i arbeid og samfunn, og til økonomisk trygghet for den enkelte. Dette innebærer i stor grad å utøve sosialt arbeid. Som familiekoordinatorer i NAVs prosjekt Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier har vi hatt mulighet til å jobbe tett med familier i Gjøvik.

• Vi sikrer at barn har et SFO tilbud, et barnehagetilbud selv om foreldrene ikke har inntekt til å dekke dette selv. Dette er viktige tiltak for å øke deltakelse og er forebyggende for mange sosiale ulikheter.

• Vi sikrer at de barna som trenger et aktivitetstilbud får dette dekket når foreldrene har økonomisk behov for det og søker om slik hjelp av NAV. Dette er et viktig forebyggende tiltak og gir alle barn muligheter til å være med på alminnelig sosiale arenaer.

• Vi jobber hele tiden for å gi god norskopplæring, fordi språk er den viktigste nøkkelen inn i arbeid. Tiltaket gis gjennom voksenopplæring og gjennom NAV sine tiltaksarrangører.

• Når det gjelder arbeid og aktivitet samarbeider vi med familiene for å finne løsninger, slik at målet om inntektssikring skal nås. At foreldrene primært skal kunne jobbe. Det gis tilbud om ulike tiltak som f.eks. kurs, arbeidstrening og skolering slik at nøkkelen inn til arbeidslivet skal være så tilgjengelig som mulig.

• Vi jobber sammen med familiene for å finne tilfredsstillende boliger – forskning viser at å samle lavinntektsgrupper er stigmatiserende – og ikke gir barn god nok oppvekst. Noen ganger sørger vi for leie av større bolig -andre ganger kan kjøp av bolig med bruk av Husbankens låne-/støtteordninger være løsningen. Dette er viktig sosialt forebyggende arbeid fordi vi vet at trangboddhet gir mange negative ringvirkninger – og er et kjennetegn på barnefattigdom.

Vi samarbeider med næringslivet, med frivillige organisasjoner, skoler, barnehager og andre offentlige instanser. Det er mange som bidrar i Gjøvik kommune.

Det er ikke bare en årsak til fattigdom, eller bare en løsning alene som er oppskriften for å bekjempe fattigdommen. Det er viktig at det jobbes helhetlig med dette. Men å sette folk i stand til å bli selvhjulpne gjennom arbeid gir selvrespekt, og er en helt sentral faktor for å forebygge barnefattigdom.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags