En riktig dame jeg kjenner ba meg å lage et innlegg til Oppland Arbeiderblad om hennes bank og den manglende service hun opplever. Dette er en dame som har lite gjeld, og derfor - sier jeg til henne mens hun fremfører sin kritikk over banken til meg – er kanskje ikke banken interessert i å ha henne som kunde etter 30 år. For banken lever som kjent av rentene som vi andre med gjeld har til banken.

Nå hadde altså min bekjente dame fått et brev i posten hvor hun ble avkrevet legitimasjon og med vitneunderskrifter fra den samme bank hvor hun hadde vært kunde i 30 år (men altså muligens ansett som en uviktig kunde ?)

Hun synes jo dette hørtes rart ut og lurte på hva galt hun hadde gjort. Men så gikk hun likevel i banken og hadde med seg passet sitt for å vise banken at hun fortsatt var rette dame og rette kunde. Men i banken tok de ikke engang imot henne, og hun fikk dermed ikke gjort det hun kom til banken for. Hun gikk sin vei ifra banken og engstet seg for hva som ville skje i tiden som kom.

For i brevet til henne sto det sågar at hun kunne risikere å bli strøket som kunde (!) Dette synes jeg høres underlig ut. Det virker som om banken strever hardt med å kvitte seg med kunder ? Jeg kunne jo berolige min bekjente dame med at banken ikke kunne ta pengene hennes som hun hadde stående i banken om hun ikke kom videre med dette svaret til banken.

Ja, dette var hun altså redd for. Det hele virker jo nokså klønete av banken ?

Drt ser ut til at denne banken strever sterkt med å etablere den «kundeløse bank «. På samme måte som NSB for noen år siden ble omtalt som, nemlig at de arbeidet for det passasjerløse tog. (For det var jo bare bryderier med disse passasjerene som kom for sent, som rotet til i vognene med søppel og som klagde over forsinkelser. )

Det var like før jeg anbefalte min bekjente dame å skifte bank til en hvor du kan komme til banken og snakke med et levende menneske. ( Husk at det er ingen skam å snu, det gjorde NSB til glimrende service idag )

Kanskje banken kunne svare i avisen ?