Bank i bordet

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevHjalmar kommer inn i Totenbankens lokaler med sparebøssa si og henvender seg i informasjonsskranken. «Jeg skulle ha vekslet noen mynter». «Da lyt du gå tel kassa». «Men der er det ingen?» «Hu er sikkert bære en tur på bakrommet». Hjalmar tusler til kassa og får etter hvert kontakt. Hjalmar setter seg på repeat: «Jeg skulle ha vekslet noen mynter». Jenta ser ut til å lure på hvilken terroristorganisasjon Hjalmar tilhører. «Er du kunde i banken?» «Jada, de siste 50 åra». «Javel, men det er altså et gebyr på 1 % av summen du veksler». «Det får stå sin prøve. Men jeg trenger pengene i euro». «Da blir det et vekslingsgebyr på 50 kr». Hjalmar sukker mens jenta roter i pengeskuffa si. «Jeg har visst litt lite euro her», sier hun. «Du får ta ut euro i minibanken. Men da kommer det til et uttaksgebyr».

Hjalmar kommer i tanker om en gammel sketsj. Wesenlund framstilte en bedriftsleder som lot arbeiderne, mot et lite gebyr, legge matpakkene sine i et skap. Så kunne de ta dem ut til lunsj, også det mot et lite gebyr. «Det tror jeg vil lønne seg i lengden», sa han.

Vi vil understreke at både Hjalmar og fru Gina Ekdal har mye positivt å si om Totenbanken. Dyktige saksbehandlere og rådgivere har gitt mye god hjelp gjennom nevnte 50 år. Vi forstår også at en bank må tjene penger. Men Hjalmars eksempel her viser kanskje at profittbegjæret er blitt for stort og tydelig?

Mens Gina og Hjalmar er i det kritiske hjørne, vil de også ta opp en annen sak: De rutinerte og dyktige medarbeiderne i banken sitter i sine bur, usynlige når du kommer inn i lokalet. Det er de yngste og mest urutinerte som gir deg førsteinntrykket av banken. De gjør sikkert så godt de kan, men de vet foreløpig ikke nok, og de har begrensede fullmakter. Ville det ikke vært lurt å sette noen «tungvektere» i front?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags