Sortering av avfall - hvorfor er det ikke likt overalt?

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Meninger 

Hvis alle skulle avkreves å gjøre alt likt, hadde det ikke vært mye nyskaping. Vi hadde heller ikke fått fornuftige og lokalt tilpassede ordninger. Det vi trenger felles, er tydelige mål. Både kommuner og private næringsaktører står fritt til å velge den mest ressurseffektive håndtering av avfall. Noen velger å sortere ut enkelte typer avfall – for eksempel papir, plast, glass, metall, matavfall eller restavfall. Andre velger å ha en avfallsbeholder til hver avfallstype, mens andre igjen velger ulike farger på posene som legges i samme beholder før sortering ved et anlegg. Hentefrekvensen kan også variere avhengig av hvilken løsning kommunens avfallsselskap har valgt. Dette henger sammen med innbyggertetthet, kommunestørrelse, topografi, avstander, næringsgrunnlag og klimatiske forhold. Én løsning passer ikke overalt. Kretsløpstankegangen krever imidlertid at avfallet må samles inn på en måte som gjør det mulig å utnytte ressursene i avfallet på nytt, til nye materialer eller til energi. Dette er ikke noen ny problemstilling i Norge, men nå er resten av Europa på ballen. En god løsning i dag er ikke nødvendigvis en god løsning i morgen. I mellomtiden, og på veien til noe nytt, er det likevel smart å bruke løsninger samfunnet allerede har investert milliarder i for å nå mål om ressursutnyttelse i avfall. Løsningene er gode, men kan alltid bli bedre. Har man tydelige mål, og unngår man krav om absolutt likhet, så følger innovasjon i jakten på løsninger som gir rimeligere og bedre vei til målene. Derfor er det smart for samfunnet å tilpasse løsningene lokalt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags