Det du sier betyr noe, Listhaug

Av
DEL

LeserbrevMed Sylvi Listhaugs nye bok har debatten om Facebook-posten som felte henne som minister blitt aktuell igjen, blant annet gjennom en duell mellom Jonas Gahr Støre og Listhaug i Politisk kvarter på NRK. Etter å ha hørt den, må jeg innrømme at jeg er litt oppgitt.

Hva skjedde?

Arbeiderpartiets budskap i debatten i mars var at det finnes folk ute i samfunnet som deler hele eller deler av Anders Behring Breiviks verdensbilde. Vårt inntrykk var at Listhaug bidro til å legitimere sentrale deler av det verdensbildet. For å gjøre det hele enda sykere fikk regjeringen faktisk flertallet mot seg i Stortinget i saken som Facebook-posten kom som en reaksjon på. Listhaug angrep altså ikke bare Arbeiderpartiet, men et flertall i Stortinget. Når det kommer fra landets justisminister er det oppsiktsvekkende nok i seg selv.

La det ikke være noen tvil om at det er en ideologisk avgrunn mellom Fremskrittspartiet og Anders Behring Breivik. I etterkant av terrorangrepene var det politiske miljøet i Norge tydelige på det, når utenlandske medier stilte spørsmål ved Breiviks tidligere medlemskap i Fremskrittspartiet. Dette handler om at Listhaug bidro til å legitimere en del av Breiviks ideologi.

Har vi lært noe?

De tre avsnittene over kunne vært skrevet da debatten gikk som verst i mars. Over et halvt år senere mener jeg det er grunn til å spørre om vi har kommet videre, om vi har lært noe til framtidige debatter. Men når alt kommer til alt er jeg ikke sikker på det. Har vi lagt oss på en linje der vi lar de politiske sidene ved 22. juli stå urørt?

For AUF har det vært viktig å løfte fram nettopp de politiske sidene ved 22. juli. Selv om det kan være ubehagelig å debattere det, mener vi en slik debatt kan gi samfunnet en del av den kunnskapen vi trenger for å motvirke terror og ekstremisme. Et eksempel på en problemstilling kan være: hva er det med samfunnet vårt som gjør at det fremdeles er grobunn for høyreekstremisme? Eller: Hva er det som gjør at nazister igjen er ute og marsjerer i gatene?

Jeg sitter ikke på alle svarene, men tror det handler om at gammelt tankegods holdes i live i lukkede rom og at en del som har havnet på skråplanet i livet finner enkle svar og noen å legge skylda på. Med framveksten av sosiale medier har disse «rommene» flyttet seg til nettet og satt dørene på vidt gap. Det er mye bra med sosiale medier, men dette er baksida.

Jeg vil også invitere til en debatt om hvordan høyreekstrem retorikk har utviklet seg. Den gamle nazismen har blitt diskreditert og mistet mye av appellen, men mye har blitt med videre. Den største endringen er kanskje at de snakker mindre om «raser» og mer om «kultur». For å kunne vurdere risikoen de utgjør, må en vite hvordan de tenker.

Hører en debatt om Fremskrittspartiet med her? Nei. Jeg står ved det jeg skrev om at det er en ideologisk avgrunn mellom Fremskrittspartiet og Breivik. Jeg ser på Facebook-posten som et enkelttilfelle, ikke som en større ideologisk dreining. Det skal likevel ikke forstås som noen unnskyldning, jeg mener fremdeles at det var et grovt overtramp. Det er en grensedragning og en avklaring som er viktig å være bevisst på.

Etter 22. juli la vi noen kjøreregler for veien videre. Mer demokrati, mer fellesskap. Når noen prøvde å splitte oss, skulle vi gripe tettere tak i hverandre. Dette er politikk på sitt viktigste. For 22. juli handler om politikk, å avvise det er i beste fall naivt.

Som politikere har vi mulighet til å sette dagsorden. Når vi uttaler oss på vegne av det partiet vi representerer bidrar vi til å løfte fram og legitimere noen perspektiver. Det er et privilegium vi må ta på alvor. Det vi sier betyr noe.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags