Gå til sidens hovedinnhold

Distriktene fortjener bedre

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

24. juli hadde Torstein Bjørgen fra Unge Høyre et innlegg angående distriktspolitikk. Som Lomvær burde Torstein og Unge Høyre ta et oppgjør med sitt eget parti, istedenfor å applaudere den svake landbrukssatsingen Frp- og Høyre-regjeringen har ført de siste fire årene.

En av de store reformene under nåværende regjering er kommunereformen. Planen var storslått, med tvangssammenslåing som nødutgang. Etter avstemningene ute i Kommune-Norge, blir 32 kommuner slått sammen mot sin vilje. Mer midler til de små kommunene beskrives også – men hva hjelper penger, dersom avstanden mellom kommunesentrene som i Måløy og Florø er 10 mil, dersom lokaldemokratiet blir undergravet? I Lom kommune sa innbyggerne nei med 76 prosent av stemmene – et klart og tydelig flertall. Hvis kommunereformen er så storslått, hvorfor sier 3 av 4 velgere nei, i Bjørgens egen hjemkommune?

Bjørgen skryter av moderniseringen av landbruket. Konsesjonsloven har vært en del av det norske lovverk siden 1888. Den ivaretar Distrikts-Norge, ved å hindre at utenlandsk storkapital gjør innboks på den norske landsbyga. Ved «modernisering» av konsesjonsloven, vil Norske småbrukere bli presset ut, gjennom utenlandske pengestrømmer. Ved opphevelse av odelsloven vil familiedrevne gårder miste sitt sterkeste skjold, og ved opphevelse av boplikt vil prisene i distriktene bli presset opp av pengesterke investorer. Arbeiderpartiet mener at dersom en ung familie vil starte et småbruk, skal de ha mulighet til det, en mulighet de vil miste gjennom oppheving av regulerende lovverk. Hva er modernisering av et samfunn verdt, hvis ingen bor der?

En annen stor del av norsk landbruk, er den miljøvennlige måten å drifte en gård på. Ikke bare er norsk beitenæring i verdenseliten hva angår friske dyr og godt kjøtt, mengden småbruk bidrar til en utjevning av gårder, samfunn og næringsvirksomheter. By og land – hand i hand – et gammelt ordtak som fortsatt er like aktuelt. Med FrP- og Høyre-regjeringen, bevilges penger mer ujevnt mellom små og store bruk, og med landbrukspolitikken der alt skal moderniseres dras Bygde-Norge imot et «diesel og dekklandbruk» med større gårder, større forskjeller og større utslipp. Arbeiderpartiet er opptatt av at små bruk skal ha like muligheter som de store.

Inntekten i landbruket har ifølge SSB vært i stabil vekst siden 2006. Det er bra, men gapet mellom landbruk og andre næringer er fortsatt altfor stort. Arbeiderpartiet vil jobbe for å minske lønnsgapet gjennom å sikre gode rammebetingelser. I tillegg vil vi beholde et sterkt importvern for å sikre gode vilkår for den norske landbrukeren i et marked som med FrP- og Høyre-regjeringen har blitt utsatt for kraftig konkurranse fra utenlandske eksportører. I 2016 importerte Norge 8 % mer ost, en mengde som kunne blitt produsert av 600 norske gårder. Med Arbeiderpartiet i regjering, vil kommuner som Lom nyte godt av et importvern i takt med norsk natur.

Valget til høsten er et retningsvalg. Dersom landbrukspolitikken føres i takt med det FrP- og Høyre-regjeringen har vist de siste 4 årene, står Distrikts-Norge for fall. Arbeiderpartiet sier ja til Distrikts-Norge, ja til små og store bruk, ja til et Norge med større selvforsyningsgrad, ja til et Norge med mindre inntektsgap mellom landbruk og andre næringer, ja til et Norge med miljøsikkerhet. Ja til bonden, for alle skal med.

Kommentarer til denne saken