Hvorfor skal ungdom som engasjerer seg bli møtt med slike utsagn?

AKSEPT: Hvorfor er det mindre akseptert og ha en hobby som politisk aktør enn for eksempel idrett, musikk eller jakt? spør Anders Aslesen.

AKSEPT: Hvorfor er det mindre akseptert og ha en hobby som politisk aktør enn for eksempel idrett, musikk eller jakt? spør Anders Aslesen.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg kjenner ikke til saken rundt Sander Vestby annet en det jeg har lest i OA den 22. august, men beskrivelsen av hvordan ordet pamp er brukt kjenner jeg meg godt igjen i.

Jeg har hatt og har tillitsverv enten i Arbeiderpartiet eller Fagbevegelsen gjennom flere tiår på forskjellige nivå og har fra tid til annen blitt kalt for pamp. Jeg var vel i tidlig 20-årene når jeg startet mitt engasjement for demokratiet, som jeg velger å kalle det. Med tiden så blir slike uttrykk som pamp mer eller mindre en akseptert talemåte, men det er ikke derved sagt at dette er bra - tvert imot. Jeg har sågar opplevd at dette blir brukt mot meg av godt voksne mennesker i svært høye stillinger innenfor vår forvaltning.

Hvorfor skal ungdom som engasjerer seg bli møtt med slike utsagn? Det kan være drepende for et engasjement vi som samfunn trenger mer av og ikke mindre av. Det er også slik at om en engasjerer seg nok over tid, kommer en i mediene med saker en kjemper for. Da kan det bli en ekstrabelastning i tillegg, en blir kalt for linselus, PR-kåt, selvsentrert, spisse albuer, slår seg frem og altså pamp. Til slutt så vil ikke unge jenter og gutter tørre og delta i debatter og diskusjoner, hvem syns vel det er gøy å bli raljert med?

Så har vi fått en verden der det politiske ordskifte av flere årsaker har hardnet betraktelig til. Kommentarfelt som egentlig ligner mer på en offentlig gapestokk en saklig meningsutveksling – dette er utfordrende. Vi har og politikere som prøver å irettesette mediene å lage sin egen sannhet, en mann i USA ser ut til å ha delvis suksess med dette – noen prøver å kopiere han i Norge. Det blir også brukt hersketeknikker av enkelte som virker svært sårende for mange, bruk hodet før en åpner kjeften gjelder for oss all. Så er det også slik at det kan være svært vanskelig for litt for mange å be om unnskyldning/beklagelse når det har gått «en kule varmt» - dette har alltid forundret meg.

Det er engang slik at mediene er en helt nødvendig del av vårt demokrati – på lik linje med politikere og Fagbevegelsen.

Hvorfor er det mindre akseptert og ha en hobby som politisk aktør enn for eksempel idrett, musikk eller jakt?

I innlandet som ellers i landet så er janteloven godt satt og i full sving. Min erfaring er og at pampebegrepet blir brukt stort sett om tillitsvalgte i Arbeiderpartiet og i Fagbevegelsen - og da helst innafor LO systemet. Det er tidels stor uvitenhet i vår befolkning om hva disse organisasjonen har bidratt med de siste 120 år, det er ikke mye «pampetakter» over de kampene som er ført av en samlet norsk arbeiderbevegelse. Så vil jeg anbefale at flere engasjerer seg i den praktiske politikken som utøves i norske kommuner, dere trengs alle som en, uansett politisk ståsted. De som står på utsiden å velger å kritisere hemningsløst får gå noen runder med seg selv. Så til Sander Vestby og alle andre særlig unge politikere og tillitsvalgte – stå på for det dere tror på.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken