Århundrets rattkjelketur!

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto Foto:

Av
DEL

LeserbrevAS Norge står på toppen, på toppen av alt. Velstanden har fylt livene til Ola og Kari med goder som ingen andre er i nærheten av å sammenligne seg med. Det finnes et kredittkort for alt og piller som beroliger og gjør hverdagen optimal, uansett tilstand.
Når man har nådd toppen finnes det bare en vei videre, og det er nedover igjen. For en tur det kommer til å bli. Finnes det bremser som kan regulere farten og faremomentet?
Fossile naturressurser er nasjonens lykkepille og store frelser. Naturressursene har skapt et oljefond som nylig passerte en papirverdi på 10.000 milliarder. Internasjonale aksjer skal overta posisjonen som nasjonens lykkepille. Hva kan gå galt?
AS Norge har litt i underkant av 3 millioner sysselsatte. Disse er delt i to grupper, privat og offentlig sektor. Det som er det katastrofale er at staten, offentlig sektor, har over 1 450 000 individer på sin lønningsliste. Ingen annen nasjon er i nærheten til samme formidable utgiftspost i sine nasjonale bedriftsregnskaper.
Med sine 9–10 millioner innbyggere ender den Svenske selvangivelse på rundt 1 000 milliarder kroner. Hele nasjonen skaper også et lite overskudd, som kvalitet sikrer videre drift på positiv side. Og tenke seg til, dette skaper de uten oljemilliarder!
Hvordan ligger vi an i landskampen? AS Norge har et befolkningstall, ansvar, som er halvparten av det Svenske. Vi lever herrens glade dager på naturressurser, og omsetter for ufattelige 1 400 milliarder kroner. Underskuddet er årlig på nær 250 milliarder kroner, som vi henter fra vår velfylte sparegris, for at selvangivelsen skal gå i balanse. For sparegrisen er vel velfylt, er den ikke? 250 milliarder i underskudd og alle tror at vi lever i et kontrollert solid bærekraftig samfunn.
Spiser du lykkepiller, med den bivirkning som får deg til å tro at alt er en evig dans på roser, kan vel ruvende finansielle pressekonferanser hold av oljefondet ledelse, virke betryggende. Men sannheten er at 9 000 milliarder allerede er oppbrukt i framtidige offentlige pensjonsforpliktelser og statlige finansielle avtaler som belaster nasjonens langsiktige gjeldsbelastning. Det dokumenteres at summen av alle statlige plikter og utgifter, som skal innfris i framtiden, slettes ikke kvalitet sikrer at AS Norge har så solid økonomisk bærekraft som enkelte tror og håper. Hva er den egentlige sannheten. Hvor solid er nasjonal egenkapital, når verdien ligger i risikofylte aksjer?
Fossile naturressurser har ikke lengre samme framtidsverdi som den en gang hadde. Verdensøkonomien har heller ikke bestemt seg for veien videre, og levevilkårene for nasjonens sparegris er både usikker og lite oversiktlig. Hva kan gå galt?
Det har vært fokus på beredskap om dagen. I en vanskelig og uoversiktlig situasjon, skal hver enkelt husstand besørge egen overlevelse over en kort periode. Det er nesten ikke til å tro det man leser. Dør folk om strømmen blir borte?
Når man er oppvokst og bor på bygda er livet som en moderne beredskapsplan. Vi står opp tidlig om morgenen og fyrer opp i vedovnen for å holde varmen, vi smør niste av husstandens eget beredskapslager og starter ferden mot det sentraliserte offentlig styrte samfunnslivet. Verdiene på bygda er ikke av nasjonal interesse, da internasjonale aksjer med dertil finansakrobatikk, besørger den falske sparegrisens fattige papirverdi. Hvilken byråkratisk makt er det så igjen, om papirverdien skulle utebli, slik at statlige lukrative avtaler ikke lot seg gjennomføre?
Det skal bli tidenes opplevelse her ute på bygda, da nedoverbakken skal entres i tidsriktige finansielle arbeidsklær, med dertil mangel på jordnære fysiske grunnregler, når det gjelder rattkjelke-aking. Kan bare opplyse om at lakksko, øker farten, ikke sakker den! For å bremse nedturen må man dokumentere verdien i den positive egenkapitalen landet besitter, og hvilke bærebjelker som skal fostre og fø innbyggerne i tiårene som kommer.
Vi som bor på bygda har opplevd visjonene om den sentraliserte finansielle lykkepille, men som det trauste folkeferdet vi er holder vi oss unna slike berusende virkelighetsfjerne stimuli. Verdien i livet besørges og oppleves nok av enkelte på en mer jordnær og sannferdig måte.
Er jo ikke helt blåst heller, vi som bor ute på bygda!

Tom Egil Snekkerhaugen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags