Om du synes sikkerhet er dyrt; prøv en ulykke

SKUMMELT: – De fleste ulykkene kommer faktisk ikke uten forvarsel – bildeeksemplet er et tydelig forvarsel om at her kan neste alvorlige fallulykke komme, skriver Arbeidstilsynet.

SKUMMELT: – De fleste ulykkene kommer faktisk ikke uten forvarsel – bildeeksemplet er et tydelig forvarsel om at her kan neste alvorlige fallulykke komme, skriver Arbeidstilsynet. Foto:

Av
DEL

MeningerEn arbeidstaker som balanserer usikret høyt oppe på et tak, eller på en smal planke oppunder et takutstikk. Våre inspektører møter ofte arbeidstakere som jobber i høyden med mangelfull eller helt fraværende sikring. Hva om de faller?

I årene 2014 – 2018 har Arbeidstilsynet samlet for alle næringer registrert 22 arbeidsskadedødsfall som følge av fall. Totalt er detfor perioden 2015 – 2017 innrapportert 1859 fallulykker til Arbeidstilsynet, 1258 av disse ulykkene førte til alvorlig skade. Det er grunn til å anta at det er en betydelig underrapportering av fallulykker til Arbeidstilsynet. I følge SSB har det i samme tidsperiode vært i overkant av 13 000 fallulykker i arbeidslivet. Heldigvis har ikke alle disse medført alvorlige skader.

Hvis vi kun ser på bygg – og anlegg, ser tallene slik ut: 12 dødsfall i bygg og anlegg som følge av fall i perioden 2014-2018. 612 fallulykker ble innrapportert til Arbeidstilsynet for bygg og anlegg i perioden 2015-2017. 435 av disse ulykkene førte til alvorlig skade. Det er noen fellestrekk ved fallulykkene i bygg- og anleggssektoren. Unge, utenlandske menn er overrepresentert, fallet skjedde brått og uventet, og alle ulykkene kunne høyst sannsynlig vært unngått med forskriftsmessig sikring.

Når Arbeidstilsynet avdekker overhengende fare for liv og helse krever vi at arbeidet stanses umiddelbart. Vi tillater ikke at det starter opp igjen før bedriften kan dokumentere at de har sørget for god nok sikkerhet. Dessverre erfarer vi ofte at stans ikke fører til varige atferdsendringer i de virksomhetene som tar lett på sikkerhetsarbeidet. Dette var en av årsakene til at Arbeidstilsynet i 2014 fikk myndighet til å gi overtredelsesgebyr til virksomheter som utsetter arbeidstakerne for alvorlig fare. Gebyret skal være en følbar økonomisk reaksjon på et alvorlig lovbrudd, og beløpet skal settes så høyt at det ikke skal lønne seg å spekulere i at det er rimeligere å få et gebyr enn å etablere nødvendig sikring.

Overtredelsesgebyr for manglende sikring av arbeid i høyden settes som hovedregel fra 50.000 kroner og oppover. Til virksomheter med god økonomi har vi allerede gitt overtredelsesgebyr på flere hundre tusen kroner. I perioden 2014 – 2018 har i overkant av 500 virksomheter i byggenæringen blitt ilagt overtredelsesgebyr. De fleste betaler, og mange tar lærdom av gebyret og endrer praksis i ettertid. Noen få tar derimot ikke lærdom, og nær 50 virksomheter har i 2014 – 2018 fått både to og tre overtredelsesgebyr for samme type forhold.

Forskriftsmessig sikring av arbeidstakerne ved oppføring av en gjennomsnittlig enebolig eller fritidsbolig koster ca. 40 – 60 000. Det bør være en selvfølge at alle byggeprosjekter prissettes med de kostnader som kreves for å reise bygget. Det gjelder også kostnader knyttet til forsvarlig sikring av de arbeidstakerne som skal utføre jobben. Mange virksomheter synes åpenbart at det er dyrt å sikre sine byggeplasser, selv om noen få titusen kroner til sikring blir et relativt lite beløp i et byggeprosjekt til tre – fire millioner.

For å balansere oppfattelsen av hva som er «dyrt» kan det være greit å stille spørsmålene: Hva blir den personlige kostnaden for en arbeidstaker som faller ned og blir varig arbeidsufør? Hvor «dyrt» blir det for gjenværende ektefelle og barn dersom familieforsørger omkommer eller blir varig arbeidsufør og hjelpetrengende? Hvor «dyrt» blir det for familie og venner å miste en kjæreste, ektefelle, far, sønn, søster, bror eller venn? Hvor «dyrt» blir det for samfunnet å behandle og rehabilitere en arbeidstaker med alvorlige skader? Og hvor «dyrt» blir det for samfunnet å sørge for livsopphold for en ufør arbeidstaker?

Svar på alle spørsmålene er at de personlige og samfunnsmessige kostnadene langt overgår kostnaden ved å etablere forskriftsmessig sikring i alle byggeprosjekter.

Kostnaden handler dessuten om langt mer enn kroner og øre. Tap av livskvalitet ved å ha mistet et nært familiemedlem, eller ved å ha pådratt seg en varig skade og et liv med kroniske smerter og hjelpebehov, er også en del av bildet. Det er grunn til å anta at en del virksomheter undervurderer kostnadene og konsekvensene av en ulykke. Erfarne HMS-rådgivere sier ofte «Hvis du synes sikkerhet er dyrt, prøv en ulykke!».

Mange arbeidsgivere slurver sannsynligvis også med sikkerheten i den overbevisning om at det ikke vil skje noen ulykke. «Vi har aldri hatt noen ulykke hos oss, og her bruker vi sunn fornuft,» hører vi ofte ute på byggeplassene. Å ikke ha hatt en ulykke er ingen garanti mot at det kan skje. De fleste i Norge har aldri hatt innbrudd eller brann i sine hjem, men likevel monterer vi alarm. Vi kjører også bil med bilbelte, selv om vi aldri har vært innblandet i en bilulykke. Vi kaller det sunn fornuft.

Ulykkene kommer når som helst og ofte når de er minst ventet. Eller? De fleste ulykkene kommer faktisk ikke uten forvarsel – bildeeksemplene innledningsvis er et tydelig forvarsel om at her kan neste alvorlige fallulykke komme.

Til deg som er arbeidsgiver og som vil spare penger på sikkerhetstiltak: i morgen kan det være du som må ta den tunge telefonen til en pårørende og fortelle at et kjært familiemedlem har forulykket etter et fall fra et usikret tak på din byggeplass.

Er du klar for den telefonsamtalen?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags