Arbeidssøkende, arbeidsløse

Av
DEL

Leserbrev
Først må alle forstå, spesielt politikere, at arbeid for alle, er utrolig viktig. Å ha et arbeid/aktivitet å gå til er det aller viktigste i menneskets liv, uansett alder, funksjonsnivå, arbeidsevne eller arbeidsretning. Arbeid gir oss en følelse av trygghet, selvinnsikt, medmenneskelighet og ikke minst tilhørighet. Det er viktig å føle mestring for å få en god selvfølelse. Alt dette smitter over til våre barn og andre som trenger trygghet for at så danne deres samhandling, vekselvirkning og gjensidig påvirkning med de personer som står i interaksjon (forhold) til dem. Alt henger sammen, så derfor må det uansett politisk ståsted, se til at arbeid for alle skal være primærpolitikk. Vi vet jo at gå uten arbeid leder ofte uønskende handlinger.
Men vi må huske å skille på arbeidsløse og arbeidssøkende. Arbeidssøkende er en naturlig mengde mennesker som vil i arbeid. Dagens arbeidssøkende ligger på cirka fire prosent i skrivende stund og er en viktig buffer for at arbeidsmarkedet skal fungere. Arbeidsløse er et fåtall mennesker som av en eller annen grunn faller utenfor arbeidslivet pga. mangel på skole/utdannelse/yrkesopplæring/ språkopplæring eller har kommet ut på skråplanet av forskjellige grunner. Det er blant de arbeidsløse man må sette inn målrettede tiltak.

At dagens regjering gir milliarder i skattelette til de rikeste og kalle det arbeidsrettede/ skapende tiltak, er villedende, men som forventet av en blå, blå regjering. Skattelettene burde ha gått til målrettede arbeidstiltak for gruppen arbeidsløse, etterutdanning, flere praksisplasser, offentlig arbeidstrening, språktrening og tilretteleggelse av arbeidsplasser, også for handikappede.

Satt på spissen skulle det være ulovlig å være arbeidsløs! Arbeidsløshet har vært ulovlig i Norge en gang for lenge siden. Løsgjengere ble de kalt som ikke hadde arbeid. Den gangens politikere var redde for dem på grunn av kriminalitet. Derfor fikk arbeidsløse ett arbeid som de måtte gå til i offentlig regi for å holde dem vekk fra kriminalitet. Hvorfor gjøre det vanskeligere enn det? Å gjøre arbeidsløshet til en straffbar handling i dag er vel å tøye strikken vel langt, men det er mange tragedier som følger i arbeidsløshetens spor. Våre forfedre hadde helt rett i at løsgjengeri kan lede til familietragedier, kriminalitet, mord, narkotika, overgrep og mye mer. Å ha et midlertidig arbeid i offentlig regi er så viktig, at det skulle kunne sees som et kunnskapsinnbringende pluss i deres CV.

Politisk vilje må til. Politikerne må forstå at ha folk i arbeid er en vinn vinn situasjon. For de arbeidsløse er det utømmelig med arbeidsoppgaver innenfor den offentlige sektoren, spesielt i kommunene. Det aller vanskeligste med dette forslaget er å finne politisk vilje og kompetanse til å organisere og gjennomføre tiltakene, da det krever et samarbeid over rigide grenser, sentralt, regionalt og lokalt.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags