Arbeidskriminalitet må bekjempes

Illustrasjonsfoto: Vedkommende på bildet har ingen sammenheng med saken.

Illustrasjonsfoto: Vedkommende på bildet har ingen sammenheng med saken.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

«Arbeidslivskriminalitet er: Handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen.»

Norsk arbeidsliv er preget av ryddighet og gode arbeidsforhold. Likevel er arbeidslivs- kriminalitet, og useriøsitet et økende problem i flere bransjer.

Arbeidstilsynets erfaring er at det norske arbeidslivet i hovedsak er preget av ryddige og gode arbeidsforhold – og har seriøse aktører som kan og vil følge norsk lov. Men vi ser også at selv om helhetsbildet er bra, så er arbeidslivskriminalitet blitt en betydelig utfordring for seriøse norske bedrifter, for arbeidstakere og for myndighetene.

Konsekvensene av arbeidslivskriminalitet er ofte alvorlige både for arbeidstakere som blir berørt og for bedrifter og bransjer som rammes. Seriøse bedrifter presses vekk fra næringsvirksomhet og markeder og arbeidstakerne får ikke den lønn og de arbeidsvilkår som de skal ha i et anstendig arbeidsliv.

Arbeidstilsynet, Politiet, Skatt og NAV kontroll og andre myndigheter, har på oppdrag fra regjeringen, satt fokus og bruker ressurser på å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Etatene gjennomfører en betydelig tverretatlig innsats mot denne samfunnsutfordringen. Det er viktig at oppdagelsesrisikoen er høy og at etatene er mye ute og gjennomfører aksjoner og hyppige kontroller. Kontroller skal følges opp med nødvendige sanksjoner og det er viktig at det ikke går for lang tid fra straffbare forhold oppdages til reaksjon eller straff utmåles. Dette er viktig også i et forebyggende perspektiv.

Vi i Arbeidstilsynet Indre Østland (Buskerud, Hedmark og Oppland) arbeider gjennom ett myndighetssamarbeid og medarbeidere i etatene planlegger å gjennomføre aksjoner og tiltak rettet mot arbeidslivskriminalitet, ukentlig og daglig, overfor ulike bransjer som bygg, servering, bilpleie, bilverksted, transport, landbruk og frisører.

Arbeidstilsynet møter komplekse problemstillinger i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Vi ser virksomheter med komplekse selskapsstrukturer og virksomheter som er særdeles proffe på å omgå regelverket. De kriminelle aktørene tilpasser seg myndighetenes krav, blant annet ved hjelp av dokumentfalsk slik at de framstår som seriøse og de kamuflerer den ulovlige virksomheten sin gjennom at deler av virksomheten framstår som lovlig. Vi erfarer at kriminelle benytter profesjonelle medhjelpere for nettopp å framstå som lovlydige og troverdige. Selv om de fleste revisorer, regnskapsførere og advokater opptrer lovlydige, ser vi også eksempler i disse yrkesgruppene på medhjelpere som benyttes.

Det brukes ulike selskapsformer, og vi erfarer bl.a. en økende bruk av enkeltpersonforetak for å unngå arbeidsgiveransvar, unndrar krav om minstelønn, sykelønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og skatt. Arbeidstilsynet ser også at en del virksomheter er lite villig til å bruke penger på verneutstyr og sikring av ansatte. Dette kan medføre farlig arbeid i høyden, uforsvarlig håndtering av helsefarlige kjemikalier eller uforsvarlig fysisk arbeid.

Arbeidstilsynet finner også saker som innehar elementer av tvangsarbeid der de ansatte ikke har reell mulighet til å avslutte arbeidsforholdet. Dette gjelder særlig mennesker i en sårbar posisjon.

Arbeidstilsynet oppdager også at slike virksomheter ansetter arbeidstakere på riktig måte og betaler ansatte korrekt lønn over bank, de betaler skatt, arbeidsgiveravgift osv. Deretter krever de å få deler av dette tilbakebetalt i kontanter slik at de kan lønne sine uregistrerte ansatte med svart avlønning. En annen variant er at den utenlandske ansatte må jobbe gratis i hjemlandet etter å ha jobbet først i Norge. Selv om vi forbedrer regelverk, systemer og informasjon/opplæring, så oppleves det også som om vi er i en situasjon der de som bevisst skor seg på å ikke følge reglene, stadig synes å være «tilpasningsdyktige». Dette innebærer at myndighetene må gjøre det vi kan for å ligge foran slik at vi greier å redusere handlingsrommet til de kriminelle.

Bedriftene har også en viktig rolle og et ansvar som kunde og bestiller/oppdragsgiver til å benytte seg av tjenester og innleie av arbeidstakere på en lovlig måte. Bestillere av varer og tjenester har plikt til å følge opp at leverandører følger norsk lov.

For Arbeidstilsynet er også internasjonalt samarbeid i ferd med å bli et viktig tiltak i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Mange av de vi fører kontroll med, har tilknytning av ulik form til andre land. For å kunne utøve effektivt tilsyn med disse virksomhetene, er internasjonalt samarbeid et viktig virkemiddel. Samarbeidsavtaler er inngått med arbeidstilsynene i Litauen, Bulgaria Polen og Romania og vil også etablerer et samarbeid med Estland i løpet av 2018.

Utfordringene med arbeidslivskriminalitet er kompliserte og det er helt nødvendig å både jobbe bredt og tenke bredde i samarbeidet. Partene i arbeidslivet er viktige samarbeidsaktører på flere områder. Utviklingen går ekstremt fort, og vi trenger mer kunnskap – ny kunnskap – hele tiden. Derfor er det viktig at vi kan dele kunnskapen og informasjon om det som skjer slik at vi best mulig kan prioritere innsatsen i arbeidet med å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags