Styreleder på avveie

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Den 21. juni deltok jeg på Mjøskonferansen. Ikke som Fagforeningsleder eller Tillitsvalgt, men likefullt med de samme ørene og den samme oppfatningsevnen. Men, nok om meg. Jeg fikk her høre den nye styrelederen i Sykehuset Innlandet, Anne Enger, legge frem noen av sine tanker og ambisjoner om fremtidig sykehusstruktur. Dette var på mange måter «interessant» å lytte til.

I løpet av de første vel 5 minuttene hadde Enger prestert å påstå at det var 29 kommuner i Hedmark (7 flere enn det Hedmark fylkeskommune selv opererer med), og at Sykehuset Innlandet har to psykiatriske sykehus; et på Sanderud og et på EIDSVOLL (!!). Sykehuset på Reinsvoll derimot, ble overhodet ikke nevnt.

Så vidt meg bekjent ligger Eidsvoll kommune utenfor Sykehuset Innlandets geografiske nedslagsfelt som pr. d.d. utgjøres av Hedmark og Oppland, og ikke deler av Akershus. Om det her var snakk om språklig slurv, mangel på kunnskap, eller en for omverden ukjent kommunefisjon skal jeg unngå å spekulere i. Realiteten er at Enger ikke korrigerte- eller beklaget seg for sine åpenbare bomskudd.

Vel, so far, so bad. I de påfølgende 15-20 minuttene hun disponerte ovenfor denne forsamlingen (bestående av representanter fra privat næringsliv, politikk, forskningsmiljøer og offentlig sektor), kunne jeg fra mitt ståsted oppsummere følgende hovedbudskap:

•Vi trenger en mer «robust» sykehusstruktur i Innlandet for å møte morgendagens utfordringer

•Vi må posisjonere oss i Innlandet gjennom et storsykehus (som ikke skal være stort)

•Vi kan ikke la sjansen gå fra oss til å skape et mer «robust» og høykompetent fagmiljø

Propagandaen hadde med andre ord ikke fått noen mer nyansert retorikk enn den vi allerede har hørt, nemlig at større = bedre, og at hennes personlige mening er at vi bør ha et sykehus ved Mjøsbrua; hvis side forblir usagt. Hun viet lite, eller rettere sagt ikke noe tid til å belyse skeptikerne av et storsykehus sine synspunkter og poeng. Like lite som hun nevnte den totale mangel av evidens for at et stort sykehus i seg selv bidrar til bedre pasientbehandling.

Enger trakk også paralleller til sin tid i den nasjonale politikken på 80-90tallet, hvor man besluttet å legge hovedflyplassen til Gardermoen, og ikke til det mer sentrale området ved Hurum som lenge var ansett som et reelt alternativ. Man flyttet den gang en arterie innen luftfarten vekk fra Oslo, og UT til Innlandet, noe Enger poengterte som en viktig seier og en desentraliserende triumf for Innlandet og utkantstrøkene. Applausen, oppslutningen og annerkjennelsen fra forsamlingen var til å ta og føle på!

Henning Engeskaug Karlsen

Henning Engeskaug Karlsen

At en flyplass strengt tatt er et støy og miljøproblem mer enn en attraksjon i seg selv, og at man den gang forskånet storbyen Oslo fra en enorm utfordring innen infrastruktur for øvrig, unnlot hun å nevne. At befolkningsveksten i Nannestad og Ullensaker (som er Gardermoens vertskommuner) heller ikke har tatt av som en rakett, men mer som et dårlig vedlikeholdt propellfly de siste 18 årene etter at OSL åpnet, forble også en lite belyst realitet.

Misforstå meg rett! Hovedflyplass er vel og bra, men har Hedmark og Oppland høstet mye av de arbeidsplassene og den infrastrukturutviklingen OSL har medført? Neppe!

Hva er så mitt poeng? Jo, for det første blir jeg meget bekymret når personen som er satt til å lede beslutningstagerne (styret) i en så viktig sak som Innlandets fremtidige sykehusstruktur, roter med geografi, stedsnavn og retorikk. Ikke fordi man ikke kan forsnakke seg, men når man bare noen uker i forveien har fått sin egen, klønete mediehåndtering brettet utover samtlige lokalaviser i Innlandet, mener jeg dette i sum vitner om slurv og lettvint håndtering av viktige fakta. Og er det noe vi ikke kan godta i en utredning og avgjørelse som vil få massive konsekvenser for vårt fremtidige sykehustilbud i Innlandet, så er det nemlig slurvete og uryddige prosesser.

For det andre følger det dessuten av både foretaksloven (2002) og Sykehuset Innlandets instruks for styret, at saker av denne karakter skal behandles i nettopp styremøter. Dette kan man nå lett se for seg blir en unyansert og forhåndsdømt drøfting, all den tid styreleder og det administrative PR-artilleriet allerede har konkludert i sin oppfatning og markedsføring av saken.

Jeg håper derfor at styreleder Enger i tiden frem til vedtaket skal treffes, virkelig tør å snakke med de forsamlingene som kanskje stiller litt tøffere og mer kritiske spørsmål. At hun snakker med og tar en diskusjon med de som vil ha svar på hvordan man på noe som helst vis skal få bedre og tryggere behandling med færre senger, færre sykehus, dårligere akuttmedisinsk beredskap, lengre avstander og mer «effektiv» drift? All den tid Sykehuset Innlandet allerede er et av Norges mest effektive helseforetak. Jeg håper hun tør å ta diskusjonen med de som vil vite hvor og hvordan de ansatte blir hørt. For ikke å glemme de som vil ha en forklaring på hvordan vi skal takle morgendagens utfordringer med færre hender og mer spissede tilbud i spesialisthelsetjenesten, før kommunene har fått overført og bygd opp tilsvarende, og helst bedre kompetanse lokalt! Du er hjertelig velkommen til oss! Vi tar gladelig en diskusjon rundt dette, men vi tør ikke å love deg noen applaus når du reiser igjen!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags