Alt dette som vi ønsker å gjøre for gjestene våre er nå «forbudt»

ÅPNING: - Vi åpner et vindu, det vinduet som gir mulighet for å strekke ut en arm via telefonen, via matposer, via meldinger for å spørre hvordan man har det, for å få et livstegn, skriver artikkelforfatteren om Blå Kors Kampen cafe.

ÅPNING: - Vi åpner et vindu, det vinduet som gir mulighet for å strekke ut en arm via telefonen, via matposer, via meldinger for å spørre hvordan man har det, for å få et livstegn, skriver artikkelforfatteren om Blå Kors Kampen cafe. Foto:

Av
DEL

LeserbrevI bakvendt land der kan alt gå an, der er de like tøysete og rare alle mann! I bakvendt land, er det det dette er? Alt føles surrealistisk og bakvendt. Hverdagene er virkelig snudd på hodet. I den tiden som vi på Kafé Kampen virkelig burde være der for våre gjester stenger vi dørene og lukker alle vinduer. Vi følger de nasjonale- og kommunale retningslinjene i kampen mot korona-viruset. Men, hva med kampen mot ensomheten, rastløsheten, angsten og avhengigheten? Hvordan kan vi som kaller oss «Kampen» være med på dette? I denne tunge tiden burde vi vel være der i enda større grad? Det er i alle fall det sosionomen i meg vil, det medmennesket i oss vil og det som føles mest riktig. Derfor virker alt så veldig bakvendt.

Vår Kafé Kampen er et trygt sted å være, og det er et lav-terskeltilbud for mennesker i aktiv rus. Hit kan man komme akkurat som den man er. Man kan slappe av og ta en time-out fra det hektiske livet som ellers jager kroppen. På Kampen har man tid til å spise, tid til å snakke, tid til å være sosial med venner, og få anerkjennelse og kanskje få fri fra ensomheten og isolasjonen i noen timer. Hver dag serveres god og næringsrik mat, og man møter blide ansikter som gjerne slår av en prat om man ønsker det. Om formen tillater det kan man være med på bowling, kino, Go-Kart eller Paint-ball. Eller man kan få hjelp til å betale regninger, ordne praktiske avtaler med hjelpesystemet, eller få hjelp til å «ta i et tak» i leiligheten. For pårørende er det også trygt å vite at barn, søsken, foreldre eller venner har et trygt sted å være, og at de ikke er alene.

Derfor er dette en tid hvor alt føles bakvendt, hvor vi gjør ting motsatt av hva vi egentlig ville gjort for å vise medmenneskelighet og omsorg for våre gjester. Nå isolerer vi oss med en tanke i hodet, og det er at vi ikke skal smitte våre gjester som er en risikogruppe, og for at vi selv ikke skal bli smittebærere. Dette utfordrer oss til å tenke nytt! Dette utfordrer en hel verden til å tenke nytt, til å være kreative, til å stå sammen i kampen mot viruset, i kampen for at alle skal kunne føle seg trygge, og for at vi så snart som mulig skal kunne komme tilbake til «normalland».

Så da gjør vi alt som er helt bakvendt. Vi stenger oss inne, vi tar fysisk avstand fra alle rundt oss, og vi gir ikke klemmer når vi har lyst, eller om andre trenger det. Vi strekker ikke hånden ut for å trøste eller hjelpe. Vi deler ikke måltider, og vi har ikke nære samtaler. Alt dette som vi ønsker å gjøre for gjestene våre er nå «forbudt». Og det føles så rart og tøysete, men vi vet at det er alvor. Derfor åpner vi ett vindu, det vinduet som gir mulighet for å strekke ut en arm via telefonen, via matposer, via meldinger for å spørre hvordan man har det, for å få et livstegn. Og, det er dette som kan bringe oss tettere sammen, hele verden er fylt med de samme følelsene, og har de samme behovene for kontakt, og kan derfor relatere til det som skjer – og vi kan bygger broer på tvers.

Vi vil takke Gjøvik kommune for det gode samarbeidet vi har etablert slik at våre gjester fortsatt kan få mat – nå levert på døren. Takk til alle som har bidratt og tenkt på Kafé Kampen så vi har nok mat. Takk til frivillige som er med på å dra lasset så hjulene går rundt. Dugnad er vi i den ideelle sektor godt kjent med, men den dugnadsånden vi nå ser verden over er fantastisk. Vi tror at verden kan bli et bedre sted etter dette. Vi vil kanskje få større tillit til hverandre når vi ser at alle er med og bidrar, uavhengig av yrkesgrupper, menneskegrupper, sosiale lag, på tvers av religioner og på tvers av landegrenser. Kanskje dette kan utvide nettverkene våre, kanskje vi kan knytte nye bånd til mennesker vi før ikke ville knyttet bånd til. Dette kan styrke verdens sosiale kapital, og kanskje det blir et enda bedre sted å være for alle.

For i bakvendt land der kan alt gå an, der er de like tøysete og rare alle mann!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags