Det morsomste du kan by en liten pjokk er å hoppe i søla. Og du verden så morsomt vi hadde det, når vårsola tok snøen i låveveggen og åpenbarte bare flak av moder jord – blaut jord! Før vi ble så gamle at vi fikk kniv og kunne kappe land, var det morsomt å lage sølekaker og hoppe så søla skvatt rundt oss. Ta med deg en liten krabat og gå der regnskura nettopp har laget en liten dam. Hva tror du han eller hun gjør da de oppdager en det? Mange foreldre har nok fortvilt i slike situasjoner, og spesielt når avkommet ikke akkurat er kledd til den slags aktiviteter. Søle er spennende. Den lar seg forme til kaker og figurer av alle slag. Og er den riktig blaut, egner den seg ypperlig for hopp og sprett – for både små og store!

Men det å søle har også en annen betydning. Ikke søl med maten, fikk vi høre fra vi var små og ikke rakk helt opp til bordkanten. Så snart vi slapp puppen, sølte vi mat og drikke på både oss sjøl og omgivelsene. Det å søle står omtalt i oppslagsbøker som; spille, grise og skitne til. Jo da, vi skitnet oss til. Mødre sto på hodet i vaskebaljene seint og tidlig, for at vi skulle se noenlunde ut for neste tur ut på trappa. Men selv om det finnes et probat middel for disse små; er søling uunngåelig. En smekke kan være til god nytte så lenge den sitter på. Men hvor lenge gjør den det? Små mager sender ofte måltidet i retur i tide og utide, og fører foresatte ut i fortvilelsen.

Men det var ikke akkurat det jeg ville utdype nå. Faktum est at mange av oss – og spesielt vi som er kommet litt opp i årene – har en tendens til å søle oss til. Vi mister tenner, blir sløve i munn og never. Jeg vet ikke hvor mange skjorter, trøyer og gensere jeg har matet vaskemaskinen med i det siste. En middag eller et annet måltid, så er det å vrenge av seg og hente rent i skapet. Eller kanskje kom du bare til bare frokosten, før du måtte kvitte deg med både trøye, skjorte og slips – om du bruker slips til dagens første måltid, da? Mange ganger har jeg undret meg over at det skal være så vanskelig å tørke av seg saus, syltetøy og melkeprodukter som rømme og sur mjølk. Enn si; hvorfor må noe av det som skal inn i munnen havne et helt annet sted? En burde kanskje ha en spesiell spisedrakt av stål eller plast? En ordfører hadde det med å søle brun saus på slips og skjortebryst, når han var ute i representasjonsoppdrag. Noe motvillig, valgte han derfor å sende varaordføreren i middager og selv begrenset seg til tilstelninger med bare høye smørbrød.

Det går an å benytte gårsdagens avis under haka, men tidens formater rekker jo knapt ned til navlen. I gamle dager slurpet gamlingene i seg kaffen fra skåla og det som ikke kom inn i kjeften, tok vegen nedover busserull og trøye. Villingen var ikke god å temme og la seg til i skjeggstubb og skrukker. Til og med grauten kunne være vanskelig å få dit den skulle, spesielt når tanngarden lå igjen på nattbordet.

Men en kan ikke unngå diverse særegenheter ved fordøyelsen, som raskt kan bringe både fest- og hverdagsklednad i vaskestampen. Bare et lite gulp og så har du det gående. Men det var vel slik vi begynte – og slik vi ender på denne jord? Bare søl?