8. mars, den internasjonale kvinnedagen bidrar til debatt. Også i år vil vi sikkert oppleve debatt om hvem som har «rett» til å mene noe denne dagen, hvilke paroler som er viktige og ikke minst – er det virkelig bruk for en slik dag i 2018.

I en ideell verden hadde alle dager vært dager i likestillingens tegn, og behovet for en egen kvinnedag ikke tilstede. Men så lever vi ikke i en ideell verden. På verdensbasis ser vi store utfordringer på likestillingsområde. Og et av FNS bærekraftmål, verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030, er likestilling. For å oppnå dette er et av de viktigste målene å sikre jenter og gutter lik rett til skole og utdanning. Det er stor fremgang på området og stadig flere jenter får mulighet til å lære å lese og skrive og derigjennom sikre seg og familien sin en bedre fremtid, men fremdeles er det langt igjen før vi har likestilling på dette området.

I høst og vinter har vi vært vitne til en omfattende kampanje mot seksuell trakassering av kvinner. I bransje etter bransje, i arbeidslivet, organisasjonslivet og i politikken har kvinner stått frem og fortalt om hvordan de mer eller mindre systematisk opplever at mannlige kollegaer og sjefer utsetter de for seksuell trakassering. Det er også gutter og menn som er utsatt for trakassering, men i all hovedsak er det menn i posisjoner som utøver trakasseringen. Denne kampanjen har avdekket en ukultur i deler av både arbeidsliv og det politiske livet. Denne kampanjen er et vitnesbyrd om at vi fremdeles har behov for å jobbe for et likeverdig samfunn hvor seksuell trakassering ikke forekommer.

På lønnsstatistikken kommer kvinner dårligere ut enn menn. En av de viktigste forklaringene på dette er at kvinner i langt større grad jobber deltid enn menn. Deltid er en særlig utfordring i kommunal sektor hvor 70% av de ansatte er kvinner. I helse og omsorgssektoren er 77 prosent av de ansatte kvinner og mange jobber deltid. Her har arbeidsgiverne, norske kommuner en stor jobb å gjøre i å legge til rette for en heltidskultur. Både fordi det vil sikre bedre og mer forutsigbare lønns- og pensjonsvilkår for kvinner, men også fordi det vil gi større tilgang til arbeidskraft i en sektor med store behov. Det er viktig at partene i arbeidslivet samarbeider godt for å finne gode løsninger som gir flere kvinner mulighet til å jobbe heltid.

I følge SSB sine tall var i 2015 38 prosent av de som etablerte bedrift i Norge kvinner. I 2016 var en av fire ledere i Norge kvinner. Det er ingen tvil om at vi trenger en likere andel kvinner og menn også på dette området. Det vil i seg selv bidra til et mer likestilt arbeidsliv, men ikke minst vil det sikre nasjonen tilgang på flere ideer. Dette er viktig i en tid hvor nye ideer er et viktig bidrag til den omstillingen vi må ha for å opprettholde velferdssamfunnet for oss alle.

Dette er noen eksempler på saker som forteller meg at det er viktig å fortsette arbeidet for likestilling og likeverd – også i Norge. Selv er jeg mor til to tenåringsjenter og hos oss blir 8. mars feiret og markert. For meg er det viktig at mine jenter vokser opp i visshet om at de har like muligheter som gutta, men de skal også vite at disse mulighetene kommer ikke av seg selv, de må kjempes for og passes på også i vår tid i vår del av verden.