Gå til sidens hovedinnhold

De to brødrene som møtte reven

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det var en gang to brødre som var ute og gikk langs landeveien. De hadde begge røde luer på og den ene het Jens og den andre het Jonas. Etter å ha gått lengre enn langt møtte de en rev. Jo, reven kunne godt få slå følge, og snart hadde brødrene fått råd av det som viste seg å være en ringrev i de økonomiske kretsene.

Sykehusene der i kongeriket ble fylt opp av økonomen sine venner, byråkratene og de eksterne konsulentene. Brødrenes nye venner lagde «Helseforetaksmodellen» og de neste 10 årene kom det tre ganger så mange byråkrater til sykehusene som det kom leger. «Styring og kontroll» ble innført som om sykehusene var mekanisk industri, for reven visste ikke at det som trengtes for mennesker var ledelse, dialog og samarbeid. Istedenfor å behandle mange medmennesker, skulle sykehusene ha «høy produksjon». Istedenfor å prioritere det som fagpersoner mente var viktigst, ga innsatsstyrt finansiering poeng avhengig av hvor lønnsom undersøkelsen eller behandlingen var.

Fødestuer ble lagt ned. Sykehus ble slått sammen. Reiseveien for fødende kvinner i det vidstrakte landet ble lang. Risikofylte transportfødsler ble flere. Fagmiljøer ble revet opp og rasert. Re-innleggelser økte fordi folk ble sendt av gårde for tidlig fordi det var billigst. Sengeplasser i barne- og ungdomspsykiatrien ble fjernet. 10.000 hvitkledte sluttet i sykehusene. Det ble krise i fastlegeordningen.

Det tok likevel tid før folk i kongeriket forsto hva som skjedde og før de så resultatene av det økonomene hadde innført. Befolkningen skjønte etter hvert at de ikke ville ha «effektiv ekspedering» når de ble syke, men trygg omsorg og tid nok til å utrede og behandle av helsearbeidere som har fått lov til å dra på kurs for å oppdatere seg og få føle seg verdsatt og hørt på arbeidsplassen sin. De ville kjempe tilbake samfunnets rett på å bruke ressurser på å gi offentlige helsetjenester av høy kvalitet. Noen skjønte at fastlegeordningen bør gjøres om til fastlønnsstillinger og utdanningsstillinger for allmennleger i spesialisering.

Samtidig som brødrene gikk langs landeveien på slutten av 90-tallet fantes et land på andre siden av havet. I dette landet ble foretaksmodellen fjernet og rammefinansiering fra staten ble innført. Styrene fikk folkelig forankring og fagpersoner ble ikke overkjørt av økonomer. Helsearbeiderne beskrev å ha fått tilbake selvrespekten, gløden og engasjementet. Sykefraværet gikk kraftig ned. Innleggelsestiden for pasienter ble kortere. Budsjettene ble overholdt. Landet viste at man fikk gjort mer for pengene de hadde!

Tiden er kommet. Tiden er her for at vi i vårt kongerike tar ansvar for å gi tilbake de helsetjenestene innbyggerne i landet vårt betaler for og har krav på. Vi bestemmer selv hvem vi vil lytte til – de lure ringrevene eller kvinner og menn i hvite frakker som har fagkunnskapen.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter og gir uttrykk for skribentens meninger.

Kommentarer til denne saken