For å ta meg selv som eksempel, så går jeg for tiden stadig rundt og nyser, hoster og harker. Det kan nok for mange virke som om jeg må være smittet av Korona. Men nei, slik forholder det seg ikke.

Årsaken til at jeg konstant går rundt med forkjølelses-symptomer, slående lik de symptomene som man gjerne finner hos Korona-smittede, har sin helt åpenbare årsak. Det skyldes rett og slett de skyhøye strømprisene, og det faktum at jeg er trygdet. Konsekvensen er at jeg ser meg nødt til å leve uten å ha varme eller lys på i leiligheten. Slik har jeg levd kontinuerlig gjennom hele denne vinteren så langt.

Jeg er kjent med at de høye strømprisene vil vedvare også i januar, februar og mars. Det kommer kaldere tider framover. Derfor er det liten vits i å være «hissig på grøten» nå i desember, tenker jeg.

Min historie er nok ikke enestående i sitt slag, for jeg tror faktisk at vi er nokså mange som lever på samme vis rundt om i det ganske land. Jeg er tross alt en av de heldigere stilte, som i det minste eier min egen leilighet. Det betyr lavere fellesutgifter enn for de som er henvist til å leie. Verst er det allikevel for de som ikke engang har penger til å leie, men må se seg nødt til å bo på gata og finne soveplass for natta i portrom og passasjer i hovedstaden.

Så om du møter noen på gata som hoster, snufser og harker, så er det ikke nødvendigvis fordi de har Korona. Det kan like gjerne være fordi de som meg sover fullt påkledd i vintersovepose innendørs, med lue og votter på når kulden er på sitt strengeste. Det merkes ekstra godt når inne-temperaturen viser kun 11 grader i stua.

Når jeg nå sitter og skriver dette innlegget er fingrene kalde, så de kjennes stive over tastaturet. Men alt går, med god vilje og tro på varmere tider. Vi står han av, som de gjerne sier der oppe i nord.

God Jul ønskes alle. Og aller mest til dere som sitter med lue og votter på inne, med dyna godt trukket opp under haka mens «Kvelden før kvelden» vises på TV-skjermen, og får oss til å trekke på smilebåndet, og vi tar oss i å tenke at vi tross alt ikke har det så aller verst allikevel når det kommer til stykket.

Husk å ta vare på hverandre.