Gå til sidens hovedinnhold

De fleste brukere av ulovlige rusmidler har ikke et rusproblem og trenger ikke helsehjelp

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den 26. januar skriver Øyvind Hansen, stifter og styremedlem i Solliakollektivet et innlegg der han forsvarer straffereaksjoner som et forebyggende tiltak, og kritiserer Rusreformutvalgets forslag fordi det ikke innebærer noen form for sanksjoner dersom brukeren ikke følger oppfordringen om å oppsøke kommunal helsehjelp /ruskonsulent.

Jeg mener at å straffe mennesker som ikke oppsøker ruskonsulent er noe vi ikke kan eller bør gjøre.
For det første, er at det å automatisk omfatte alle brukere av illegale rusmidler som problematiske bruker med behov for hjelp. Dette er feil. Jeg jobber med å ivareta cannabisbrukeres grunnleggende rettigheter. Det vi vet fra statistikker er at om lag 90 prosent av de som bruker cannabis ikke har et avhengighetsproblem (1). Tallene er like lave eller enda lavere for brukere av psykedelika. Å tvinge mennesker som ikke trenger hjelp er stigmatiserende, og det tar ressurser fra mennesker som virkelig trenger hjelp.

Øyvind Hansen skriver videre at risikoen for straff hindrer mange i å begynne med narkotika. Hvis det er riktig, kunne vi forvente at land med mer liberal rettspraksis på dette området har høyere prevalens for bruk av illegale rusmidler. Bruksstatistikker forteller oss at dette ikke nødvendigvis stemmer. Hvis vi tar en titt på bruksstatistikker fra Europa, kan vi observere at siste års prevalens har økt i mange land til tross for at cannabis fortsatt er forbudt. (2) For eksempel ser man høyere bruksprevalens i Frankrike, som er relativt restriktive på dette området, enn i Nederland som har valgt en mer liberal tilnærming. I Norge har sporadisk cannabisbruk og livstidsprevalens også økt til tross for at cannabis fortsatt er forbudt. (3) I Spania, der cannabisklubber har vært på plass siden 90-tallet, har bruken gått ned etter 2008. (2)

Blant nederlendere i aldersgruppen 16-64 oppga 26,6 prosent av befolkningen i 2017 at de har prøvd cannabis i løpet av livet. Tallene for Norge samme år er på 24,5 prosent, altså kun 1,1 prosent lavere enn landet med coffeeshops. (2) Med andre ord: Det er lite som tilsier at et forbud bidrar til å redusere bruk.

Vi trenger altså ikke å straffe alle potensielle farlige aktiviteter for å indikere skadevirkninger. Å drikke to liter vodka på en kveld er fullstendig lovlig, det er til og med lov å gjøre det hver kveld.
Likevel velger de aller fleste å la være fordi vi var lært at det er farlig og fordi vi ikke vil ødelegge kroppen og helsen vår. Å utøve ekstremsport er farlig og også helt lovlig. Likevel er det ikke noe de fleste av oss driver med, fordi vi er ikke interessert i, eller ikke vil risikere skadevirkningene. Hva er det som gjør det særlig annerledes med dagens ulovlige rusmidler etter at vi fjerner straff fra dem?

Avslutningsvis spør Øyvind Hansen hva helsehjelpen da vil bestå i utover det vi allerede har i dag, hvis vi ikke bruker straff som forebyggingstiltak. Det kan jeg svare på: En frivillig helsehjelp der mennesker ikke får ødelagt livet, eller innskrenket mulighetene sine, med rulleblad, straff og stigma.

Kommentarer til denne saken