Fjoråret startet med Frank. I år har vi nettopp opplevd Gyda. For bare uker siden var det Elling, som i løpet av noen stormfulle timer blåste store skogarealer i Vestoppland over ende, slo ut strømnettet og skapte skader for anslåtte verdier opp mot 100 millioner kroner. Væråret 2021 var totalt sett ikke så langt unna den nye «normalen» i Norge, men slike korte, intense perioder med ekstremvær blir mer og mer vanlig.

Tall fra Finans Norge viser at forsikringsselskapene gjennom de ti siste åra har betalt ut erstatninger på til sammen mer enn 30 milliarder kroner for vær og naturskader, bare på bygninger og innbo. Nær halvparten av erstatningene kommer etter skader som er oppstått på grunn av ekstrem nedbør.

Britiske Christian Aid mener de mest alvorlige ekstremværhendelsene i fjor kostet mer enn 1500 milliarder kroner. Og dette er moderat. For eksempel har forsikringsselskapet Swiss Re kommet fram til at summen er på over 2226 milliarder kroner. Bare orkanen Ida, som herjet i USA i august, kostet 576 milliarder kroner.

På nyåret fortsetter de dårlige klimanyhetene på løpende bånd. Verdens økonomiske forum (WEF) advarer i sin årlige risikorapport om at klimakrisen er én langsiktig problemstilling som overskygger alle andre for verdensøkonomien. EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus (C3S) skriver at de siste sju årene med klar margin har vært de varmeste som er registrert på verdensbasis. Nobelprisvinnerne fra 2020 Verdens matvareprogram antar at 43 millioner mennesker er på raden av hungersnød, på grunn av klimasjokk, pandemi og konflikter. Krig og massemigrasjon vil følge, om nøden fortsetter.

Her oppe i det vesentlig mer rolige nord, er det et faktum at Nordmarka har mistet rundt 40 dager med skiføre fra normalperioden 1960–1990 til normalperioden 1990–2020. Men etter Klimapanelets rapport før stortingsvalget, har strømpriser og politikergodtgjørelser overtatt agendaen de siste månedene.

Elling og Gyda må med alle sine ødeleggelser tjene til å få fokus tilbake på de langsiktige, store utfordringene.