Denne kanskje noe spissede uttalelsen til en 10-årings foreldre er betegnende for frustrasjonen mange foreldre føler og møter når konfliktene bygger seg opp om spilletid og gaming i eget hjem

OA har spurt leserne, og fått flere hundre svar fra foreldre som opplever konflikter med egne barn på grunn av barnas ønske om å spille dataspill. Det var i hovedsak foreldre til gutter (85 prosent) som svarte på undersøkelsen.

Konflikter annenhver dag

Hvor ofte fører diskusjon om dataspill til konflikter i hjemmet?, spurte vi. Så mange som fire av ti foreldre forteller om konflikter minst en gang i uka med barn i alder fra 6 til 16.

Konfliktene ser ut til å toppe seg i siste del av barneskolen (10-12 år). Her forteller halvparten av deres foreldre om ukentlige konflikter. Så mange som tolv prosent sier at dette skjer minst tre ganger i uka.

Også på ungdomsskolen (13-15 år) sier tolv prosent at gaming fører til konflikter minst hver tredje dag.

Les også

Fortnite-feberen herjer på Skreia

Mer enn halvparten

Synes du at ditt barn spiller for mye?, var et annet spørsmål vi stilte. Svarene fordelte seg slik:

Barnets alder: 6-9 år 10-12 år 13-15 år
Ja 36 50 57

I ungdomsskolealder ser vi at nær 60 prosent av foreldrene mener barnet (gutten) spiller for mye.

Resignerer

Dette kan bety at foreldrene har resignert litt i kampen for å styre gamingen – hvilket bekreftes når vi ber foreldre trille terning på hvordan de selv lykkes med å regulere barnets spilling (Skala 1-6)?

Småskolen (6-9 år): 5

Storskolen: (10-12 år): 4

Ungdomsskolen (13-15 år): 4

– Hører ikke på meg

At en gutt faktisk «klikker i vinkel» og hiver sofaen ut av vinduet, kan kanskje være en overdrivelse. Men dette er én av mange historier om sinneutbrudd når foreldre griper inn barnas ønske om å spille mer. Intensiteten i barnas ønsker, beskrives som svært sterk av mange foreldre som har svart anonymt på spørreundersøkelsen.

– Han hører ikke på meg og blir voldelig, forteller mor til en 13-åring.

Vanskelig å finne på noe annet som fenger barnet

OA-leser

Hva er det vanskeligste med å regulere barnets dataspilling, spurte vi foreldre: Svarene er mange, og ulike. Her er et utvalg hentet rett for undersøkelsen:

Å lage avtaler som overholdes.

Han skal spille sammen med vennene online.

Online spill, andre på «teamet» får spille lengre.

Når den andre forelderen ikke er enig.

Litt vanskelig å foreslå hva som skal gjøres i stedet for å spille.

OA-leser

Kan ikke følge med hele tiden. Så lenge vi trenger tilgang til nett for arbeid og lekser, er det også mulig å spille. Så lenge muligheten er der, er det fort gjort å la seg friste.

Intensiteten i ønsket om å spille, samt at når barna spiller får voksne arbeidsro.

Ingen erfaring med dette fra når jeg var liten, digital pioner på foreldrefronten.

Hver gang jeg prøver å skru av spillet, klikker det i vinkel for ungen. Han tar en backflip ned fra taket og kaster sofaen gjennom vinduet

Han påstår han må trene så mye for å kunne bli profesjonell e-sport utøver.

Jeg glemmer tiden da jeg gjør andre ting

Vanskelig å finne på noe annet som fenger barnet.

Er ikke så vanskelig. Barn er ikke så dumme som man vil ha det til, og spilling er strengt tatt fullstendig harmløst. Verre med dritungene som er ute og driver ugagn.

Det er gjennom spill barna er sosiale

OA-leser

Det er alltid en plattform ledig (PC, nettbrett, mobil)

De blir lett «hekta» på spilling, og det er litt for enkelt å bruke som «barnepass».

Barnet finner selv ingen alternativer til spilling, f.eks. å gå ut, tegne, lego, etc. Blir i stedet tverr og legger seg på senga når spilletiden er ute.

Avslutte midt i spill

At de liker det så godt!

«Alle andre får lov»