Gå til sidens hovedinnhold

Dagen Erna fjernet nattvekterstaten

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Innslagene i NRKs Dagsrevyen 12. mars 2020 er samfunnspolitisk interessante på flere måter enn at den timelange sendingen er viet coronaviruset. Her er ikke utspill og råd fra helsemyndighetene tema, men hvordan Dagsrevyen denne kvelden avspeiler viktige, ideologiske endringer i norsk politikk fremtvunget av den pågående pandemien.

Kåre Willochs og Gro Harlem Brundtlands innføring av liberalismen og markedstenkingen i norsk forvaltning fra og med midten 1980-tallet, henger nøye sammen med at statens rolle skulle endres fra en aktiv stat med omsorg for innbyggerne, til en «nattvekterstat». Nattvekterstaten er en stat som påtar seg minimum av offentlige oppgaver. Vanligvis begrenser oppgavene seg til politi, rettsvesen, utdanning og forsvar. Men i løpet av denne torsdagen og nettopp i Dagsrevyen 12. mars fremstår «staten» i en annen ideologisk kontekst. Det er særlig Høyres statsminister Erna Solberg som på bakgrunn av koronautbruddet og i løpet av dagen, omdefinerer statens rolle. Dette er en historisk endring fordi staten nå fremtrer synlig. Nattvekterstaten «fordunster» som en direkte konsekvens av pandemien. Pandemien er ifølge videnskab.dk 11. mars 2020 knyttet til at: « Coronavirus er mere smitsom og har en reproduktionsrate på 2,5. Det vil sige, at en person med coronavirus i gennemsnit smitter 2,5 andre mennesker. Den nye coronavirus smitter ligesom influenza gennem luften. Men den er over dobbelt så smitsom. Forskerne regner med, at dødeligheden ved den nye coronavirus er omkring seks gange højere end ved en almindelig sæsoninfluenza. Den nye coronavirus ser ud til at gøre mange flere alvorligt syge. Coronavirus er altså en lungebetændelse, som kan påvirke evnen til at trække vejret og ilte blodet. Det er nok derfor, at flere dør af den end af influenzavirus (...) Ingen er immune over for COVID-19».

Pandemien som er skapt ved utbruddet av koronaviruset, krever offentlig styrt innsats. Nattvekterstaten omfatter ikke så omfattende statlig engasjement. Denne innsatsen som er igangsatt, er knyttet til omsorgen for innbyggernes liv og helse, vår privatøkonomi og sysselsetting. Næringslivet omfattes også av en langt mer aktiv stat. Pandemiens konsekvenser rokker altså ved en etablert ideologi som har dominert i godt og vel 35 år. Statsministerens ordvalg er svært viktig. «Solidaritet» er et begrep som tradisjonelt er brukt av sosialister, kommunister, sosialdemokrater og fagbevegelsen. Den 12. mars bruker Erna Solberg samme begrepet når hun ber innbyggerne avstå fra egoistisk hamstring av egg og mel. Men hun og helseminister Bent Høie snakker også om «dugnad». Dugnad er velkjent som frivillig, ubetalt arbeid som blir utført i og av et fellesskap. Også bruken av dette begrepet er bevisst fordi dugnad er positivt ladet. Nå skal vi – dugnadsfolket – bidra til å bekjempe pandemien i solidaritet med hverandre. Derfor passer det godt at også LO-lederen Hans Christian Gabrielsen opptrer i sendingen denne torsdagen. Men også innslaget med ham markerer et skille fordi LO stadig vekk er fraværende fra all annen samfunnsdebatt utenom de tradisjonelle lønnsoppgjørene.

Denne skjellsettende Dagsrevyen rommer imidlertid et moment til: Erna Solberg omdefinerer også rollen sin som rasjonell, taktisk politiker som unnlater å besvare journalisters spørsmål: Hun trer inn i Landsmoderens rolle der hun i overført betydning plasserer befolkningen i den byssende, romslige armkroken. Det bidrar ikke minst dramaturgien i denne sendingen til når en av Dagsrevyen-reporterne har rukket å tilkalle en psykolog. Hensikten med dette intervjuet er å berolige alle dem som nå opplever at nyheter skaper engstelse. Det skyldes norsk journalistikks klassiske konfliktorientering der nyanser og kunnskaper neglisjeres. Mer enn noen gang er det på sin plass å skille skarpt mellom informasjonsspredning og engstelse. Derfor er det meget vesentlig når en Høyre-politiker endrer statens rolle med sin bevisste ordbruk. En sak er det faktum at nyheter skaper engstelse. Like vesentlig er det når språk har slik makt.

Kommentarer til denne saken