La det være sagt med en gang: Jeg er en bilsnobb. Jeg liker å kjøre bil, gjerne langt i en godt polstret bil nærmest fri for sjenerende hjulstøy. Jeg vil kjenne lukten av nybil, høre det deilige dumpet av kompakte dører som slår igjen, slå på kupevarmeren ved hjelp av en app og lukke igjen bakluka med en knapp. I tillegg er jeg allergisk mot hardplast som knirker, tynne ratt, vonde seter, mange knapper med ditto lys og altfor mye bling både utenpå og inne i bilen. Blant annet.

Filosofi

Så hvordan i all verden skulle en kjøretur i en Dacia Duster, som reklamen frister med er Norges billigste SUV, gå? Jeg er nemlig av den oppfatning at du får det du betaler for: En vinylplate koster fort 250 spenn. Du får all musikk i verden gratis på Spotify. Det er bare det at musikken på en romslig, varm og fin vinylplate låter så mye bedre enn ihjelkomprimerte og kalde mp3-filer.

Pussigheter

Men tilbake til bilen, en splitter ny og fullstappet Dacia Duster i lekker orange atacama til 350.000 kroner. Det er så mye det er mulig å bruke på en Duster. Det første jeg legger merke til er at den er overraskende tøff å se på. Fargen er knall, detaljer som ekstralys, stigbrett og typiske «off road»-detaljer som stylingen foran og bak, gir bilen et røft uttrykk. Pussig nok er ikke hjulbuene dekket av plast.

Vel inne merker man først at stolene er overraskende gode, men så kommer detaljene som skiller klinten fra premiumbilene, eller som gjør rimelige biler morsomme, alt ettersom: Knappen til setevarmeren er plassert på sidene av setene, slik at det blir en del fikling med jakka for å finne den igjen.

Knappen som aktiverer cruisekontrollen (man trykker en gang, så styrer man resten fra en knapp på rattet) er plassert mellom setene, og siden det ikke er noen midtkonsoll, finner man bryteren laaangt der nede sammen med hjulet hvor man velger om man skal kjøre med to- eller firehjulstrekk. Grafikken på skjermen (som er plassert vel lavt) som styrer radio, GPS og så videre er litt bedre enn på en Commodore 64.

Sjarmert

Vel ute på veien kan man velge om man vil låse driften så den drar fast på alle fire hjulene eller satse på at automatikken gjør jobben og kopler inn bakhjulene ved behov. Skulle man befinne seg i ekstra bratt terreng, er det bare å kople inn Hill Descent Control. Snasent!

På snøfylte veier i Thomlebygda i Nordre Land går det unna. Uansett hvordan man tar i gang på to- eller firehjulstrekk kommer man i gang og fram. Den går også overraskende stille og komforten er helt ålreit.

Hmmm, dette var faktisk ikke så ille! Det hører med til historien at forrige generasjon Dacia Duster var like spennende og innbydende som skjørbuk og at fabrikken virkelig har skjerpet seg med denne nye utgaven. Etter en liten time ute i naturen (men hele tiden på veien), blir jeg sjarmert av den motoriserte røveren fra Romania.

Det slår meg at hvis man er ute etter en splitter ny bil med firehjulstrekk, god bakkeklaring, blindsonevarsler, ønsker å sitte høyt, ikke har noe imot å gire manuelt og nøyer seg med 115 arbeidsvillige dieselhestekrefter, får man veldig mye bil for 350.000 kroner. Tohjulstrekker'n er helt basic, begynner på 239.000 kroner, men det er å anbefale å gå for varianten med firehjulstrekk. Da kommer man i hvert fall garantert fram i snøen.