Da Anna (83) lå bevisstløs i senga hjemme kom Ragnhild på rutinebesøk – De får meg til å føle meg trygg

TETT PÅ: Ragnhild Nystuen er jevnlig hjemme hos Anna Voldheim for å se til at hun får i seg medisinene sine og sørge for at hun spiser godt. Det setter Anna stor pris på, og hun roser den kommunale hjemmesykepleien og de som jobber der.

TETT PÅ: Ragnhild Nystuen er jevnlig hjemme hos Anna Voldheim for å se til at hun får i seg medisinene sine og sørge for at hun spiser godt. Det setter Anna stor pris på, og hun roser den kommunale hjemmesykepleien og de som jobber der. Foto:

Anna har hatt fast besøk av hjemmesykepleien i rundt to år, det har reddet henne flere ganger – på ren rutine.

DEL

– Jeg hadde ikke klart meg uten dem. Det hadde ikke gått, sier Anna Voldheim.

83-åringen bor i Kverndalskorken på Vestsida i Nordre Land og har daglig besøk av hjemmesykepleien i kommunen. Etter at hun endte opp bevisstløs i sengen får hun også besøk på natten en periode.

Anna får hjelp til å ta medisiner og oppfølging slik at hun spiser riktig og nok.

– Jeg får i meg nok mat nå. Jeg var i en konfirmasjon for litt siden og bunaden hadde blitt for trang, sier Anna og ler.

Nordre Land har flere ansatte i kommunale forvaltning enn andre kommuner med like mange innbyggere og ser en litt mer på innbyggertall i forhold til ansatte i kommunal sektor ligger de høyest i Gjøvikregionen. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

Hjemmetjenesten er et av mange eksempler på den jobben som gjøres av de ansatte i kommunen.

Låser seg inn

– Vi vet aldri hva som møter oss når vi kommer hjem til våre pasienter, sier Ragnhild Nystuen.

Hun er utdannet spesialhjelpepleier innen rus og psykiatri og har jobbet innen hjemmesykepleien i snart 18 år. De er 40 ansatte og har ti tuter som hele tiden skal være bemannet. I tillegg til de faste besøkene er det også de som besvarer anropene i trygghetsalarmer mange av deres pasienter har.

– I dag hadde vi et anrop før vi kom til Anna. En eldre mann, en ganske stor mann, hadde falt hjemme. Vi måtte reise ut to stykker og hjalp ham, sier Ragnhild.

Hun husker godt da hun fant Anna bevisstløs for en måned siden. Hun var da altså på et av de daglige rutinebesøkene og låste seg inn i huset til Anna. Anna våknet opp litt da sykebilen kom, men husker ikke noe fra før hun var på sykehuset. Hadde ikke Anna hatt fast besøk fra ansatte i Nordre Land er det høyst usikkert hvordan det hadde gått med henne.

– Vi har nøkkelbokser ute som vi har nøkkel til. Slik kan vi komme oss inn selv om pasientene ikke kan komme til døren og åpne, sier Ragnhild.

Har med lærling

Men denne dagen. Da Ragnhild også har Oppland Arbeiderblad med på hjemmebesøk til Anna er vertinnen høyst oppegående.

– De gjør en fantastisk jobb. Jeg føler meg trygg ved å vite at de skal komme. Jeg blir tatt godt vare på, sier Anna.

– Er det lenge siden du har spist? spør Ragnhild.

Det er noen timer siden og dermed setter lærlingen Hanna Margrethe Korslund i gang med å smøre et par brødskiver til dagens første pasient. Hun er snart ferdig med første året i lære som helsefagarbeider etter å ha tatt utdanningen på Dokka videregående.

– Det er så flott å se at det kommer nye som vil jobbe videre med oss, sier Anna.

Hun setter stor pris på alt hun får hjelp til av Ragnhild, Hanne og deres kolleger. En av de viktigste oppgavene er å hjelpe henne til å få tatt alle medisinene sine.

– Det går da greit. Det er ikke mer enn 20 piller hver dag, sier Anna fleipende.

Jevnaker lavest

Det var 6671 innbyggere i Nordre Land ved årsskiftet. Det er 937 ansatte som jobber i den kommunale forvaltningen. Det gir en prosent på cirka 14 prosent. I Søndre Land er det 741 ansatte i den kommunale forvaltningen, men også cirka 1000 færre innbyggere. Det gir en prosent på 13,2 og i Gjøvik og på Toten ligger samme prosent på fra 10,1 til 11,2.

Jevnaker er lavest i Vestoppland med 8,5 prosent. De har nesten 200 flere innbyggere enn Nordre Land, mens de har 583 personer som jobber i den kommunale forvaltningen.

Heleide kommunale selskaper teller ikke med, og det kan være private aktører som utfører kommunale tjenester i noen kommuner. Det er litt usikkert hvordan dette påvirker statistikken.

Gjør det helst selv


Nordre Land kommune har ingen private skoler eller barnehager. De har også lang historie for å gjøre en del oppgaver selv.

– Det å ha tjenestene selv gir en anledning til å spisse våre behov. Noen tjenester krever imidlertid større fagmiljø, sier rådmann Esther Gilen i Nordre Land kommune.

Som et eksempel på det sistnevnte kan vi nevne at i fjor inngikk Nordre Land et samarbeid med Søndre Land og Gjøvik om barnevern og denne tjenesten ligger i dag på Gjøvik.

– I tillegg til at vi har mye egen drift har vi også prioritert en desentralisert struktur på både skole og spesielt på barnehage, sier Gilen.

Hun forteller at de også er i ferd med å bygge opp en forsterket enhet på Landmo sykehjem, der det vil komme tjenester de også kan tilby andre.

Over halvparten

Om en ser på dem som er ansatt i privat sektor, men som jobber innen grensene av Nordre Land, er det hele 1700 personer. Det betyr at av dem som har arbeidsstedet sitt i Nordre Land utgjør 35 prosent av dem de som jobber i kommunal forvaltning. Det er omtrent det samme som i Østre Toten. I Vestre Toten og i Gjøvik er prosentsatsen 21 prosent. Mens den i Søndre Land er hele 51 prosent. Det er 1441 som jobber i Søndre Land og 741 av dem jobber innen kommunal forvaltning. Det er godt kjent at omtrent halvparten av de arbeidsføre som bor i Søndre Land jobber utenfor kommunen. I Etnedal er det hele 52 prosent av dem som har arbeidsstedet sitt i Etnedal som jobber innen kommunal forvaltning.

Gilen mener Nordre Land har jobbet godt og aktivt for å gjøre det attraktivt for lokalt næringsliv til å etablere seg og utvikle seg i Nordre Land.

– Det er ikke tilfeldig. Det er gjort beviste valg for å støtte oppunder næringslivet, sier hun.

Aldri sagt opp noen

Men selv om Nordre Land ligger høyest i antall personer i kommunal forvaltning sammenlignet med folketallet i Gjøvikregionen er det Vang som topper statistikken i Vestoppland. De har 1610 innbyggere og 293 personer i kommunal forvaltning. Det gir en prosent på 18,2. Noe av forklaringen er at de er en relativt liten kommune og visse basistjenester må alle kommuner ha, uansett antall innbyggere.

– Ellers kan jeg si at Vang er en relativt rik kommune, sier rådmann Reidar Thune.

Det betyr at det ikke har tvunget seg fram like smertefulle kutt som andre kommuner har måttet gjennomføre.

– Ja, det er mer slike prosesser i andre kommuner enn her i Vang, sier Thune.

Han kan fortelle at de har et høyt og godt tjenestenivå.

– Jeg tror vi aldri direkte har sagt opp noen ansatte, sier Thune.

Vang tjener godt på kraftproduksjonen i kommunen. De kan ta ut kraft til selvkost og selge videre til markedspris. I tillegg får de konsesjonsavgifter fra kraftprodusenter på cirka 23 millioner kroner i året.

Statlige jobber

I tillegg til privat sektor og den kommunale forvaltningen er det også en del statlige jobber. I Vestoppland er de aller fleste av disse på Gjøvik. De fordeler seg på sykehuset, NTNU og noen andre statlige etater.

I Gjøvik er det 2675 statlige jobber i første kvartal i 2019. Det utgjør 17 prosent av jobbene i kommunen – totalt 16 086. Den samme prosentene var det for tre år siden. I Hamar er det også mange statlige jobber. Og mange mener at Hamar får for mange av tildelingene av statlige jobber, som eller burde havnet på denne siden av Mjøsa.

Det er per første kvartal 3379 personer som jobber i den statlige forvaltningen i Hamar. Det utgjør samme prosentsats som på Gjøvik, altså cirka 17 prosent. Lillehammer derimot har 3485 statlige jobber, det utgjør 21 prosent av de totale jobbene innen Lillehammer kommune.

Det kan også nevnes at det bare er Gjøvik av de tre Mjøsbyene som har færre ansatte i statlige sektor i år, sammenlignet med for tre år siden.

Artikkeltags