Gå til sidens hovedinnhold

Covid-19 må påvirke vår risikovurdering og planlegging

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Pandemien 2020 var varslet og forventet. Mikroorganismer, eller mangel på mulig bekjempelse av disse, har vært en kjent trussel for vårt samfunn i lang tid. Likevel blir det noe annet når vi merker det på kroppen, når vi ikke kan gå på jobb, når skolen er stengt og vi smyger oss rundt med munnbind for å få tak i melk og brød.

«Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer» sier « Isolering i sykehus med smitteverntiltak tilpasset sykdommen; kohortisolering i/utenfor sykehus…» og «For å øke kapasiteten kan det bli nødvendig å ta i bruk rom med flere senger, utpekte avdelinger eller bygninger for isolering og behandling av syke med samme diagnose». Med andre ord; når pandemiske sykdommer oppstår er det fornuftig å ha flere lokalisasjoner for å ha «rene soner» og «trygge oaser» i smittescenarioet. Det å ha ett stort sentralsykehus var kanskje fornuftig i 2018 men i 2020 ser vi virkeligheten i hvitøyet og vi må ha det reelle smittebildet og de risiki vårt samfunn står overfor i fokus. Bildet er endret og vi må tilpasse oss fremtiden.

Vi må bygge opp våre lokalsykehus og videreutvikle den kompetansen som allerede finnes der. Det er enormt mye stolthet og arbeidsglede i lokalsykehusene våre som gir ringvirkninger. Mengdetreningen og kompetansen på de ekstraordinære tilfellene og de spesielle syndromene vil finnes der helikopterbasene på Dombås og Elverum kan frakte oss. Men fødende kvinner, menn som har måkt snø for tidlig om morgenen og kvinner med atypiske magesmerter som viser seg å være hjertelidelse med rask intervensjon som essensielt for overlevelse – de må få diagnostikk og hjelp raskt i nærheten av der de bor – ved lokalsykehusene.

Lover vedtas av Stortinget, forskrifter utarbeides av et departement og er knyttet til en bestemt lov. Retningslinjer kan være nasjonale eller lokale. Eierne av eller ledelsen ved helseinstitusjoner kan ikke bruke dårlig økonomi som unnskyldning for å oppfylle kravene. Dette gjelder både somatikk og psykisk helsevern. Sanderud og Reinsvoll sin kompetanse og sitt omdømme er udelt positivt jamfør Sivilombudsmannens rapport av 2018, der det fastslås at man gjennomgående ivaretar pasientens integritet og behov, er overveldende lesning. Aktiveteter i naturen i nærområdet, snekkerverksted og stall er bare noe av det som tilbys, til etterfølgelse for andre sykehusavdelinger i det psykiske helsevernet, ifølge rapporten.

La oss fortsette å planlegge et helsevesen i Mjøsregionen som fungerer, som vi er stolte av å jobbe i og ikke minst - som er i nærheten av der vi trenger det!

Kommentarer til denne saken