Da som nå diskutertes er energipolitikk og sjølråderetten over vasskrafta. I boka Et brennende hjerte om politikeren Johan Castberg (1862-1926) beskriver Jens Olai Jensen prosessen rundt hvordan Mjøsvatnet gikk på billigsalg sommeren 1907. Store verdier sto på spill. En regulering av Mjøsa ville gi økt vassføring om vinteren, med tilhørende økt produksjon av elektrisk kraft.

Daværende statsministeren Christian Michelsen stilte kabinettspørsmål og tvang først fram et knapt flertall i Stortinget, men prosessen kostet han dyrt og endte til slutt at Michelsen søkte avskjed. På folkemunne ble det sagt at regjeringa Michelsen «forliste i Mjøsa».

Johan Castberg brukte historien rundt Mjøs-reguleringa som et skrekkeksempel på hva høyrekreftene i politikken sto for. Hjemfallsretten på norsk vasskraft, ble innført etter forslag fra Castberg i 1909. Det prinsipielle synet var at fellesskapet skulle ha eierskap til landets fornybare naturressurser. Loven om hjemfall innebar i korte trekk at utbygging av naturressursene i privat regi, vederlagsfritt skulle tilføres til staten etter en driftsperiode på 60 år.

Siden de første kraftverk kom i drift i 1880-årene og fram til 1991 forvaltet norske politikere vasskrafta med klokskap. Nå rår markedskreftene. I den anledning er det fristende å sitere tidligere industriminister Finn Lied (1916-2014) fra Ap. Den nye Energiloven av 1991 var en «Gal lov, til en gal tid, i et galt land.»

Oppslaget i GD om familier som må betale strømregninger på over 20.000 kroner viser at markedet har spilt fullstendig fallitt.

Mange kraftverk er nedbetalt og strøm produseres for mellom 10 og 15 øre per kWh. Da er det ingen logikk i at nordmenn skal betale mange ganger kostprisen for en vare de selv eier. Det er bra at støtteordning kom på plass for å løse et akuttproblem, men når regjeringa fremstiller seg selv som rause, så må en også i denne anledning ha i minne hvem som eier vasskrafta.

Mange av dagens problemer rundt høge strømpriser er et resultat av regjeringa Solberg sin politikk. Likevel forsetter Ap å falle på meningsmålingene. Årsakene til Ap sine lave oppslutninger (siste måling under 17 prosent) er sammensatt, men det er neppe tvil om håndtering av strømproblematikken er en vesentlig årsaksfaktor. Folk forventer mer av en Ap/Sp styrt regjering. Noen ganger oppleves det som om regjeringa er mer opptatt av å tekkes EU enn å ivareta egne borgeres interesser.

Sist uke la Den alternative energikommisjon(AEK) med Gerd Liv Valla og Trygve Tamburstuen i spissen fram sin rapport. Det må tas strukturelle grep og AEK lanserte seks konkrete tiltak som trengs for å løse strømpriskrisa. Det er viktig at regjeringa Støre kjenner sin besøkelsestid.

Christian Michelsens regjeringsprosjekt «forliste i Mjøsa». Støre-regjeringen kan lære av historien og har fortsatt mulighet til å unngå forlis, men da må det snart vises handlekraft.