Gå til sidens hovedinnhold

Bygg ny kulturskole på Shelltomta

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg er utviklingsrådgiver på Knuden – Kristiansand kulturskole. Med våre innpå 2000 elevplasser og drøye 100 ansatte med stort og smått er vi en av landets største. Om ett år flytter vi inn i nytt fem etasjes kulturskolebygg med 4000 kvadratmeters boltreplass som foruten en rekke øvingsstudio til våre mer enn 50 fagtilbud og store fellesarealer også inneholder en multisal, en kammersal, en blackbox og en dansesal, kunstverksteder, digital-kunst og gaminglab. For å nevne noe. Vedtatt i full politisk bredde og endatil med økte utviklingsbudsjett underveis. Et sted å være, et sted å lære.

En kulturskole er akkurat dét. Vi driver med kultur og vi driver med skole. Kulturskolene er lovpålagt etter Opplæringslovens paragraf 13-6. Rammeplanen for kulturskolen omfatter tilbud innen fem fagfelt: teater, dans, skrivekunst, musikk og visuell kunst. Lærerne er kunstpedagoger. Det krever visse arbeidsforhold og lokaliteter. Det krever aktivt eierskap fra politikere – men dette er altså ikke et politisk innlegg, jeg er ikke lenger lokalpolitiker. Det er et erfaringsbasert råd.

Den nye kulturskolen i Kristiansand bygges vegg i vegg med Kilden som er Agderregionens musikk, teater og operahus. Sammen med den nye skolen reises også megaprosjektet «Kunstsilo» som er det nye hjemmet til SKMU (Sørlandets Kunst Museum). Alt dette er samlet på Silokaia med de synergieffekter og samspillmuligheter som det gir. Det gir reint faktisk helt nye spillerom.

Vil man være en musikkby må man ha musikere. Vil man ha profesjonelt teater må man utdanne teaterfolk. Gallerier må fylles med kunstverk. Noen må skrive våre historier. Og som med idretten når man ikke opp ved å begynne sent i tenårene. Der kommer kulturskolen inn. Den skaper topp, og den skaper bredde, den skaper dannelse og bringer både nytt publikum og nye impulser til scenen. Det å kunne gå hele veien under samme tak er en fantastisk mulighet for nye impulser og læring. Fra skisseblokk til verksted, og videre til galleri eller podium. Det vil også gi mulighet for å gi et tilbud innen dans og teater, som man ikke har idag.

Ser man dette, og forstår man dette, så gir det seg selv at det vil være en klok løsning å bygge en ny moderne kulturskole i Gjøvik i samme kvartal som eksisterende kulturarenaer, og da er den såkalte Shelltomta ved kinoen rett sted. En skal også huske at det der allerede er en dugelig teatersal, en blackbox og andre fasiliteter, men det er et ufullendt verk som nå kan få sin endelige form på premisser for en kulturskole av 2020-tallet. Klarer man å få alt dette i et kjøpesenter eller som leietager i et forretningsbygg prisgitt markedskreftene, så er det en bragd jeg aldri har sett maken til etter 30 år som kulturprodusent.

Kulturhusdebatten – om flerkino og konserthus – husker jeg raste på Gjøvik på 70-tallet og etter utallige utsettelser, beslutningsvegring, trusler om å sende vedtak til Kongen i Statsråd, aksjoner og utredninger gjennom hele 80-tallet endte opp med en minimumsløsning og to små saler for snart 30 år siden som ikke kunne brukes til annet enn film. For ti år siden kom en strippet Friscene. Nå har man mulighet for å komme i mål – og med en oppgradering av den gamle delen og byggingen av et skikkelig kulturhus med kulturskole så kan man kreve å bli trodd når man kaller seg kulturby.

Dette får man derimot ikke til ved å flytte inn Gjøvik kunst- og kulturskole i et kontorbygg fra samme 1970-tall langt unna dagens kulturbygg. Og erfaringen tilsier at det midlertidige ofte blir permanent. Det kulturskolen i Gjøvik nå flytter TIL er det kulturskolen i Kristiansand flytter FRA.

En rein profesjonell vurdering etter et helt liv i kulturproduksjonens tjeneste, og nå med kulturskole som arbeidssted, er at det må bygges i sammenheng med hva man har i dag for i det hele tatt å komme i mål. Og da er løsningen å bygge ut Shelltomta i Kulturkvartalet i Strandgata. Gjerne før enda flere generasjoner kommer – og går.

Kommentarer til denne saken