Politiets innbyggerundersøkelse forteller oss om hvor stor tillit landets befolkning har til våre offentlige tjenestemenn. I 2020 viser den at Innlandet er et av fylkene med dårligst inntrykk. Undersøkelsen viser også at tilliten synker på bygda, selv om den øker i byene.

Blant annet er politiets effektivitet noe av det beboere i Innlandet er minst fornøyd med. Innlandet har et dårligere inntrykk enn snittet av hele Norges fylker når det kommer til hvordan politiet forhindrer lovbrudd der det blir med truet med eller utøvd vold. Scoren for inntrykket av hvor raskt politiet pågriper personer som har begått innbrudd er også under snittet.

Av de 600 personene i Innlandet som har blitt intervjuet har 51 prosent vært i kontakt med politiet.

Det Innlandets befolkning er absolutt dårligst fornøyd med er hvor raskt politiet kommer til åstedet når de blir tilkalt etter en voldsforbrytelse. Her er det bare Finnmark som har et dårligere inntrykk.

– Forskjellen blir større

Sammenliknet med 2019 skårer politiet høyere på tillit i samtlige tettsteder i 2020, men undersøkelsen at det er økende forskjeller mellom by og bygd. Forskjellen har økt fra to prosentpoeng til sju prosentpoeng fra 2015 til 2020.

Politidirektør Benedicte Bjørnland sier i en kommentar til undersøkelsen at de vil jobbe for at dette jevnes ut fremover. Hun mener alle innbyggere bør ha den samme trygghetsfølelsen og tilliten uavhengig av hvor man bor.

I et intervju med NRK forteller leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, at han håper at Bjørnland følger opp det hun sier.

– Forskjellene blir større. Brannvesen og ambulanse er tydelige på at de ønsker politiet tidligere på åsted enn det som er tilfelle i dag, sier han.

Forbundet har advart mot utviklingen og føler de har blitt hørt med påplussing på budsjettet for 2021 og at 400 koronastillinger i politiet blir fast. Han føler de også har fått gehør for at distriktsdivisjonene må styrkes.

– Det handler om å ha politi ute der folk bor, og det har vi ikke lyktes med i tilstrekkelig grad, sier han.

På bekostning av distriktene

Vi skal ikke lete lenge for å finne et eksempel i Innlandet som kan bekrefte det Bolstad sier. Natt til 25. januar måtte Henry Johansen fra Skjåk vente to timer på politiet etter han varsla om brann ved huset sitt. Nærmeste politi var nemlig nærmere 12 mil unna.

Stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl (Sp) mener innbyggerundersøkelsen, og brannen på Skjåk, viser at nærpolitireformen svekker beredskapen. Hun mener man har bygd opp sentrale store felles funksjoner i byene på bekostning av beredskapen i distriktene.

Nærpolitireformen førte til at 120 lensmannskontor i Norge ble lagt ned. Stortinget vedtok i 2018 at alle lensmannskontor som sto igjen etter nærpolitireformen skulle styrkes.

– Det er bra at man har fått mer kompetanse på noen områder. Men vi kan ikke akseptere at det gjør at man ikke kan ha politifolk på vakt i distriktene, sier Enger Mehl til NRK.