(Nettavisen) Når du står foran brushyllen i butikken er det en rekke smaker du kan velge blant. Men uansett hva slags smak du foretrekker, må du nesten alltid ta stilling til én ting:

Vil du ha brus med eller uten sukker?

Det valget har bruskjøpere tatt i en årrekke, og med økningen i velstanden i Norge ble det flere kjøpevillige. I 1999 nådde brus med sukker sin topp i Norge, og i disse dager er nordmenn antagelig verdensener når det kommer til å velge sukkerfri brus, ifølge Bryggeriforeningen.

I 2021 sto sukkerholdig brus for 35 prosent av det totale brussalget her til lands.

Men hvordan har sukkerbrusens inntog egentlig påvirket helsa vår?

Det er det mange som har tilbudt ulike svar på, ofte relatert til overvekt og tannhelse.

Men i 2021 presenterte en gruppe forskere fra USA helt nye funn.

Forbausende oppdagelser: – Ikke funnet før

De hadde sett på hvordan brusdrikkingen har påvirket utviklingen av tarmkreft i ung alder for kvinner.

Funnene er oppsiktsvekkende, forteller forsker Paula Berstad fra Kreftregisteret.

Studiene har også fått store oppslag i en rekke store medier verden over, som The Guardian og The New York Times.

– Dette er robuste beviser, nye beviser om at høyere inntak av sukkerbrus er involvert med en høyere risk for tarmkreft. Vi vet at sukkerbrus har vært linket til vektøkning, dårlig regulering av blodsukkeret og så videre, som er risikofaktorer. Så det er en sannsynlig mekanisme som ligger til grunn, sier assistentprofessor Nour Makarem ved Columbia Mailman School of Public Health til The New York Times.

Undersøkelsen viser at kvinnene som drakk to glass sukkerholdig brus eller mer daglig hadde fordoblet sjansen for å rammes av tarmkreft i ung alder, som vil si under 50 år.

Dette var målt mot kvinnene som drakk markant mindre – ett glass sukkerholdig brus eller mindre i uken.

– Overrasker tallene deg?

– Ja, det var ganske klare tall, som viste inntak av sukkerbrus som tenåring og voksen spiller en rolle når det kommer til forekomst av tarmkreft i ung alder.

Sykepleierundersøkelsen, som forskerne har hentet tallene sine fra, er data som brukes i mange studier og er godt kjent, forteller Berstad.

Det er første gang forskere setter sukkerholdig brus i så sterk sammenheng med tarmkreft.

– Sukkerholdig brus eller sukkerinntak generelt har ikke blitt sett i sammenheng med kreftutvikling eller risiko for å få kreft, forteller Berstad i Kreftregisteret.

Hun fortsetter:

– Så det som er spesielt med denne studien er at de viser noe som ikke har blitt påvist i store kunnskapsoppsummeringer tidligere.

Slike store kunnskapsoppsummeringer er enkelt forklart en omfattende og grundig sammenfatning av eksisterende studier av god kvalitet som danner grunnlaget for rådgivning og anbefalinger innen et emne, for eksempel kostholdsråd.

– Det vil ikke si at det ikke er mange studier som har prøvd å finne dette tidligere, men det er ikke funnet før nå, legger Berstad i Kreftregisteret til.

Tarmkreft har økt kraftig i Norge. Dette er symptomene du bør være obs på

Slik ble studiene gjennomført

Studien er gjennomført av en rekke anerkjente forskere og publisert i det velrennomerte forskningstidsskriftet Gut.

De om lag 95.000 kvinnene som har blitt undersøkt gjennom 24 år, har hvert fjerde år svart på et skjema om hva de spiser og drikker. Litt under halvparten av kvinnene fylte i tillegg ut et ekstra skjema om hva de spiste og drakk som tenåringer.

Funnene var like for inntak både i voksenalder og i tenårene.

Forskerne bak studien kommer med en tydelig anbefaling:

– Å redusere inntak eller bytte med annen, sunn drikke blant unge og unge voksen kan potensielt være en handlekraftig strategi for å lette byrden det er å få tarmkreft før fylte 50 år, skriver de i sin rapport.

Berstad påpeker at det riktignok er variabler som spiller en rolle, eksempelvis mengden brusinntak og hvilken type sukker man har i brusen, som kan variere fra land til land.

– Det er litt spesielt at man særlig i enkelte land som USA har sett at tarmkreft har økt og det har blitt flere pasienter i ung alder. Man har sett at dette er generasjonen som hadde tilgang til daglig å drikke brus allerede i ung alder, men den store brusgenerasjonen har ikke kommet i kreftalder ennå, så der er det for tidlig å si noe.

– Derfor har disse forskerne sett på om denne brusdrikkingen kunne ha noe å si med risikoen, og nå har de sett at det har den.

Én ting får forskerne til å undre: – En gåte

Studien i USA konsentrerte seg kun om kvinner. Når vi ser forekomsten av tarmkreft i Norge er det flest menn som rammes, noe som ikke er uvanlig sammenlignet med andre land.

Likevel er det én ting som norske forskere ikke får grep om:

Norske kvinner rammes nemlig oftere av tarmkreft enn kvinner i andre land.

Kreftstatistikken har vist at dette spesielt gjelder kvinner i fylkene Vestland og Rogaland, og at det gjelder alle aldre, selv om diagnosen er desidert vanligst etter fylte 60 år.

Derfor har forskerne fra Kreftregisteret sammen med forskerne fra Universitetet i Tromsø undersøkt levevaner fylkesvis for å se om det kan være sånn at levevanene er verre i de fylkene.

– Forskjeller i levevaner kunne ikke forklare forskjeller i forekomst av tarmkreft mellom fylker, forteller Paula.

De undersøkte risikofaktorene er de vanlige for tarmkreft, nemlig overvekt, røyk, alkohol og kostvaner.

– Det er uforståelig for oss hvorfor det er slik at norske kvinner, og spesielt i visse fylker, rammes mer enn i andre land. Det er en gåte som jeg håper vi får løst før jeg pensjonerer meg, forteller Paula.

Den fylkesvise studien har ikke sett på sukkerinntak, ettersom dette ikke har blitt ansett som en risikofaktor. De har dog sett på de nært beslektede risikofaktorene overvekt og kostvaner.

– Kan det dere leter etter potensielt være inntak av sukkerbrus, eller sukkerinntak generelt?

– Det tenker jeg er lite sannsynlig. Det blir litt synsing, men jeg tror ikke det er noe i kostholdet vi er ute etter, ettersom kosthold er mer generelt over hele landet og ikke særlig annerledes mellom fylkene. Tallene viser at noen fylker er hardere rammet enn andre, så det kan være noe i disse regionene som folk ikke velger selv.

– Kan bli flere og yngre

Tarmkreft er totalt sett en av våre hyppigste kreftsykdommer, og for både menn og kvinner øker forekomsten av tarmkreft fra fylte 60 år.

Antallet som gjennomsnittlig får diagnosen årlig i alderen 50-59 år er 208 kvinner og 268 menn. I aldersbolken 60-69 år er det 448 kvinner og 580 menn.

Årlig rammer sykdommen 4.000 nordmenn.

Selv om tallene i de senere årene har flatet noe ut er det ikke noen trøst.

– Det er regnet med at det kan bli flere, og at det kan bli flere yngre som rammes, forteller Berstad.

I den amerikanske undersøkelsen så de på unge, altså de under 50 år som rammes av tarmkreft, men her til lands er det en liten andel unge som rammes.

– Kreft i ung alder har blitt mer vanlig i USA og det har dermed vært lettere for forskere å vise slike sammenhenger med så stor styrke. I Norge er det foreløpig uvanlig å få tarmkreft i så ung alder. Det kommer til å ta lang tid før man kan finne tilsvarende sammenhenger i Norge, mener Berstad.

I dag står tarmkreft for 14 prosent av kreftdødsfallene i Norge, en andreplass på den dystre statistikken.

– Overlevelsen er relativt høy og god i Norge sammenlignet med andre land, men det er også fordi det er så mange som får tarmkreft, så vi snakker likevel om en av kreftsykdommene som tar mest liv.

Hun understreker at god overlevelse er helt avhengig av at sykdommen oppdages tidlig.

Symptomene på tarmkreft varierer, men kan bestå av magesmerter, uforklarlig vektnedgang, endrede toalettvaner i form av diaré eller forstoppelse, blødninger i avføring eller endetarm, slapphet og svakhet, ubehag i magen i form av smerter eller luft.

Ny metode for å oppdage tarmkreft

Den gode nyheten er at det nå vil bli lettere å oppdage tilfeller av tarmkreft.

Et nasjonalt screeningprogram som introduseres i 2022 kan gjøre det mulig å oppdage sykdommen før den har gitt symptomer.

– Med tid vil Tarmscreeningprogrammet sannsynligvis redusere dødeligheten av tarmkreft, forteller Berstad i Kreftregisteret.

Dette vil sannsynligvis redusere forekomsten av tarmkreft kraftig, forteller Berstad i Kreftregisteret.

Tilbudet vil gis både menn og kvinner det året de fyller 55, og prøven de får tilbud om å ta vil gjentas hvert andre år til de fyller 65 år.

– Det er en alder hvor hyppigheten av sykdommen ikke er så stor ennå, men samtidig en alder hvor man kan se eventuelle forstadier.

Screeningprogrammet sender deltagerne et prøvesett som gjør at de kan ta en liten test av avføringen hjemme. Prøven blir deretter sendt til analyse på Ahus.

– Da vil det bli undersøkt om det er blod i avføringen, og hvis det er det blir man invitert videre til en koloskopiundersøkelse, som er den mest omfattende og grundige undersøkelsen vi har av tarmen.

Grepene som reduserer risikoen for tarmkreft

For å redusere risikoen for å rammes av tarmkreft er det også flere ting man selv kan gjøre.

– Det klareste og mest overbevisende man vet er at fysisk aktivitet reduserer risikoen for tarmkreft, forteller Berstad i Kreftregisteret.

Det gjelder også å kutte ut røyk, beholde normal kroppsvekt og moderere alkoholinntak. I kostholdet er inntak av fiberholdige matvarer, først og fremst fullkornsprodukter, meieriprodukter og kalsiumtilskudd.

Det mener forsker Berstad er interessant.

– Forskerne som så på dette med sukkerbrus, så også at man hadde veldig klart en positiv effekt når man erstattet sukkerholdig brus med for eksempel melk. Det kan ha sammenheng med at kalsium, altså meieriprodukter, reduserer risikoen for tarmkreft.

På motsatt side er det anbefalt å begrense inntaket av rødt kjøtt og spesielt bearbeidet kjøtt.

Eksempler på bearbeidet kjøtt er kjøttprodukter som er saltet, røkt eller tilsatt nitritt, eksempelvis kjøttdeig, pølser, bacon, salami og spekeskinke.

Med overvekt, som er en risikofaktor, har man også sett at menn med overvekt er noe mer disponert for sykdommen, selv om det er en risikofaktor for begge kjønn.

– Vi må følge med

At konsumet av sukkerholdig brus påvirker muligheten for overvekt og diabetes type to er etablert forskning. Man har i norske kostholdsundersøkelser vært påpasselig på å spørre om både sukkerholdig og kunstig søtet drikke, forteller Berstad.

Hun mener forskningen på sukkerbrus og tarmkreft hos unge i USA vil være nyttig også her hjemme, og at det blir spennende å se flere følge opp denne studien.

– Vi samler allerede inn data om kosthold og inntak av alle typer drikke. Hittil har vi i forbindelse med tarmkreft vært mer opptatt av inntaket av alkohol, men man kan godt si at slike studier gjør at vi må følge med på hva som skjer videre.