Det er politisk kaos rundt Storbritannias brexit-prosess. Statsminister Theresa May led et historisk nederlag da et overraskende stort flertall i Underhuset tirsdag vendte tommelen ned for brexit-avtalen som var forhandlet fram med EU. Onsdag fikk imidlertid statsministeren fornyet tillit til å hangle videre. Spenningen knytter seg nå til hva May har som plan B når hun mandag må stå skolerett overfor de folkevalgte nok en gang.

May ba partiene i Underhuset om å legge til side egeninteressene og oppfordret til samarbeid for å realisere Storbritannias vei ut av EU. Labour-leder Jeremy Corbyn vil ikke gå inn i samtaler før han har fått en garanti for at en hard brexit uten avtale er uaktuell politikk. Corbyn ønsker for øvrig, i motsetning til regjeringen, at britene fortsatt skal være en del av EUs tollunion.

Problemet er at det heller ikke er flertall for et alternativ til den framforhandlede skilsmisseavtalen. Samtidig er det stadig flere krefter i Labour som ivrer for en ny folkeavstemning og presser Corbyn i dette spørsmålet. En fersk meningsmåling viser nemlig at 72 prosent av Labours velgere vil ha en ny avstemning. Blant briter flest er det mange som angrer på at de stemte for brexit sommeren 2016. Det var lettere sagt enn gjort å få EU med på at britene skulle få beholde godbitene i EU-systemet uten å måtte ta ulempene med på lasset.

Theresa May har varslet at hun vil reise til Brussel neste uke. Håpet hennes er tydeligvis å få flere innrømmelser fra EU. Taktikken synes å være at kompromissviljen vil stige jo nærmere man kommer brexit-datoen 29. mars. Men dette er et høyt spill fra statsministerens side. Dersom politikerne ikke klarer å enes om et alternativ, kan det fort bli en hard brexit. EU forbereder seg klokelig på et slikt utfall.

Mange av Mays egne konservative i Underhuset mener skilsmisseavtalen knytter Storbritannia for sterkt til EU. Problemet er at de andre mest aktuelle alternativene innebærer enda tettere tilknytning til EUs indre marked. Det hører med til historien at mange briter stemte for å forlate unionen nettopp for å få egen kontroll med innvandringen fra Øst-Europa. Det er høyst forståelig at EU ikke vil fire på prinsippene om fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. EU har klart å holde god orden i egne rekker på dette punktet.

Det bør i prinsippet være høy terskel for å be om en ny folkeavstemning. På den annen side synes det åpenbart at mange briter nå ser saken i et nytt og mer opplyst landskap. Da bør kartet justeres etter terrenget. En ny folkeavstemning bør være den logiske konsekvensen. Legg prestisjen til side.

KJELL WERNER

Redaktør, ANB