– Staten må ta større ansvar! Om noen år kommer vi til å være helt uforstående til at vi var så trege nå. Tilskuddet til bredbåndsutbygging har blitt lavere siden vi satt i regjering, og tenk hvor mye behovet har økt bare på disse tre årene. Tilskuddet burde ha blitt tredoblet, ikke redusert. Det utfordrer demokratiet vårt. Jeg oppfordrer nesten til ordføreropprør i denne saken, og jeg prøver å prate om bredbånd i alle sammenhenger der det ikke virker direkte snålt. Vi trenger ikke nødvendigvis å dusje hver dag, men bredbånd må vi ha. Og vi må ikke slutte å tro at det er viktig hva staten bidrar med, sa en engasjert Hagebakken.
– Amen, avrundet ordstyrer Anne Tingelstad Wøien (Sp) fra Gran.
– Før hadde vi telefon- og strømledninger overalt. Nå må vi ha veg, vann og bredbånd til alle. Bredbånd er infrastruktur på linje med alt det andre, fortsatte hun.
Ap-representant Stine Renate Håheim var i likhet med partikollega Hagebakken inne på det statlige ansvaret.
– Vi skal ikke finne oss i at det er hver enkelt kommunes ansvar å bygge ut bredbånd. Det må være storsamfunnets ansvar, og det må lages en strategi, sa Håheim.
– Folk er desperate
Det var Tingelstad Wøien som hadde trommet sammen til møte, for å få oversikt over situasjonen og utfordringene med bredbånd i fylket vårt. Om lag halvparten av Opplands-benken var med på hele eller i hvert fall deler av møtet, sammen med drøyt 15 kommunale eller regionale representanter fra hele fylket. Samtlige fortalte om fortvilelse og frustrasjon blant både skoleelever, næringsdrivende og private på grunn av håpløst nett. Og om store utbyggingsbehov.
Fra Hadeland hadde Grans-ordfører og regionrådsleder Willy Westhagen, regionkoordinator Sigmund Hagen og Grans næringsrådgiver Gunnar Haslerud tatt turen. Sistnevnte fortalte om Hadelands frustrasjon over tregt eller mangelfullt nett og manglende statlig støtte til utbygging.
– For eksempel bor nesten halvparten av innbyggerne i Gran i områder med dårlig dekning. Vi leverte en samlet søknad fra de tre kommunene om tilskudd til utbygging for drøyt 2000 husstander på Hadeland som har dårlig eller ingen dekning, og da så vi på områder der vi lettest kunne bygge ut for flest mulig. Altså ikke nødvendigvis i de mest grisgrendte strøkene, sa Haslerud.
Søknaden ble i mai sendt til den statlige støtteordningen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM), det gamle Post- og teletilsynet, med et kostnadsoverslag på 30.000 kroner per husstand. Totalt 62 millioner kroner.
– Vi forutsatte at leverandør dekket om lag halvparten, og la til grunn 3000 kroner per husstand i tilknytningsavgift og 1500 kroner i annen egenbetaling eller -innsats. Folk er desperate, så det er stor vilje til dugnad. Beløpet vi søkte NKOM om ble da 22 millioner kroner. Vi fikk ingenting, bortsett fra et kort avslag. Det er grunnen til at det ikke skjer noe på bredbåndsfronten på Hadeland, sa Haslerud.
– Flytter fra Hadeland
Årets NKOM-pott var på 126 millioner kroner, bevilget av Stortinget, og det kom inn 102 søknader om totalt 465 millioner. Dette er det tredje året staten støtter prosjekter i områder der kommersiell utbygging ikke er lønnsom. Søknadene ble først rangert av fylkeskommunene, og 30 prosjekter ble tildelt midler fra NKOM.
Fra Oppland ble det levert fire søknader. Kun Sør-Aurdal, på vegne av Valdres, fikk støtte på 7,2 millioner kroner. Hadeland leverte en av de «største» søknadene av alle, og var altså blant drøyt 70 som fikk avslag på hvitt papir.
– Vi leverte en grundig og etter vår mening god søknad, og var optimister. Vi er nødt til å få vår del av midlene for å bedre situasjonen. Mange familier har en daglig kamp om megabitene, og jeg kjenner til flere som har flyttet fra Hadeland på grunn av dårlig bredbånd. Det er en viktig faktor for å sikre befolkningsvekst. Hadeland er et bynært område, og en del av bo- og arbeidsmarkedet til Oslo. Men vi har ikke god dekning av den grunn, sa Haslerud.
Regionkoordinator Sigmund Hagen pekte også på at Hadeland har en følelse av å falle mellom to stoler.
– Vi er bynære, men definitivt på landet. Og vi får ikke distriktspolitiske virkemidler på grunn av nærheten til hovedstaden. Budsjettkameratene må ta ansvar, oppfordret Hagen.
Ordfører og regionrådsleder Willy Westhagen sa at bredbånd nesten er viktigere enn veg.
– Man kan kjøre på en dårlig veg, men ikke jobbe på et dårlig nett, sa han, og takket Anne Tingelstad Wøien og resten av Opplands-benken for at de tar tak i problemet.
– Et felles løft må til
Høyre-representant og stortingspresident Olemic Thommessen ga også ros til Tingelstad Wøien for initiativet til møtet.
– Dette har vært veldig nyttig. Mye av det som kommer fram her er ny kunnskap for meg. Jeg visste jo at vi har utfordringer, men ikke at det sto så dårlig til. Det er viktig at vi prøver å ta et felles løft, som Anne nå inviterer til, for her er det mye å ta tak i. Alle dere som er her må søke om midler ved neste korsveg, for å synliggjøre behovet. Ikke la vær, fordi dere ikke regner med å få noe, sa Thommessen, og la til:
– Jeg var i Vietnam i januar, og der var det WiFi på hvert hjørne.
Thommessen svarte også spøkefullt da representantene for de store reiselivs- og hytteområdene lenger nord i fylket fortalte om enorme bredbåndsbehov også der.
– Hva med å selge hyttetomter med slagordet «Garantert dekningsfritt – et sted der familien er sammen»? fleipet stortingspresidenten, men trolig også med et snev av alvor i stemmen.
– Vi må jobbe raskt
Initiativtager Tingelstad Wøien påpekte også viktigheten av at kommunene og regionene må jobbe sammen, ikke hver for seg.
– Kanskje med fylkeskommunen som en koordinator. Det var nok ikke bare jeg som fikk hakeslepp da det ble kjent at Oppland og Hedmark har dårligst bredbåndskapasitet i landet. Vi på Opplands-benken må sette trykk på denne saken, og følge den opp videre med blant annet fylkeskommunen og de store tilbyderne. Og vi må jobbe raskt, sa hun.
LES OGSÅ: Reagerer på bredbånds-kutt
LES OGSÅ: – Forventer mer penger til bredbåndutbygging
LES OGSÅ: Krever bedre bredbåndsdekning
Samtlige seks regioner fortalte på tirsdagens møte om stort sett bra bredbåndskapasitet i sentrumsnære og tettbygde strøk, men også om store områder uten eller med svært dårlig dekning.
– Det er åpenbart at vi er unisont enige, uansett hvor vi bor i vårt langstrakte fylke, kommenterte Sigmund Hagen.
Han foreslo at NKOM-tildelingen kan fungere som spillemidler. Hvis man ikke får støtte det året man søker, beholder man sin plass i «køen» når man først har levert søknad.
Det ble også nevnt i møtet at det savnes mer initiativ fra fylkeskommunen, og at det er behov for en mer helhetlig plan for bredbåndsutbygging. Om ikke en nasjonal strategi, så i hvert fall en Opplands-strategi. Blant annet fordi nettkapasiteten kan påvirke bosettingsmønsteret framover. Det er også et sterkt ønske om at NKOM-potten bør bli utvidet. Behovet og etterspørselen øker mye raskere enn NKOM-midlene, ble det sagt.