Jon Kristiansen, regiondirektør i NHO Innlandet, og Anita Hager, daglig leder i Intek Engineering AS på Raufoss, har sammen skrevet et lengre innlegg publisert i OA 1. juli. De heier på politikere og skolefolk som i valgkampen vil ta på alvor at yrkesfagelever får utdanning som gjør dem i stand til å utføre oppgaver som venter dem i yrkeslivet. Det er er særlig riktig kompetanse innenfor bransjer knyttet til energi og teknologisk industriproduksjon de to brenner for. I disse sektorene er det i dag dels skrikende mangel på faglært kompetanse i Norge, og deres medisin er at skolene sammen med bransjene må skreddersy utdanning som kan matche arbeidslivets behov.

Kristiansens og Hagers oppfordringer vil faktisk slå to fluer i en smekk: Ikke bare vil kompetansebehovene oppfylles. Unge mennesker vil også lettere få et springbrett inn i et yrkesliv som vil gjøre dem til gagns mennesker for dem selv og for andre. Altfor mange av dem havner i dag i et utenforliv på grunn av det sementerte utdanningsløpet myndighetene vil sluse dem igjennom. Kristiansens og Hagers ønsker og visjoner kan oppfylles om følgende tiltak settes ut i livet med stor kraft: Yrkesopplæringen i skolen må legges opp etter bransjenes behov. Elevenes utdanning må bestå av mer praksis i bedrifter. Emnene / målene i allmennfagene norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag må alle spisses mot yrkeslivet. Dette er noe både de gamle og de nye fagplanene heldigvis gir rom for. Eksamener i disse allmennfagene må også være i tråd med slik yrkesretting.

For å få flere unge til å velge yrkesfaglige linjer i videregående skole bør de tilbys ulike gulrøtter. Dette kan være sletting av studielån ved fullført utdanningsløp og / eller en viss lønn for de to første årene på videregående. Elevene må også oppfordres til å ta deler av opplæringen i andre land slik at de tidlig kan få oppleve og delta aktivt i et internasjonalt arbeidsmiljø. Slik kan de samtidig få nyttige ferdigheter i engelsk, tysk, fransk, italiensk og andre fremmedspråk.

Ellers bør også grunnskolen i mye større grad enn i dag gi elever muligheter til å delta aktivt i arbeidslivet. En modell kan være den pedagogprofessor Tom Tiller skisserer i sin bok «Den andre dagen». Hans grunntanke er at unge mennesker i dag, som i tidligere tider, har stor nytte og glede av å delta i praktiske oppgaver sammen med voksne.

Mange yrkesutøvere med lang praksis i ulike bransje har en rekke ganger slått et slag for yrkesfagene i videregående og oppfordret til å fjerne det som finnes av skott mellom skole og bransjer. Kristiansen og Hager følger opp, og deres oppfordring fortjener bred plass både i valgkampen og skolemyndighetenes utdanningspolitikk i landets fylker.