Bøndene klare med sitt krav

At KrF-nestleder Olaug Bollestad har overtatt som landbruks- og matminister, har skapt forventninger blant norske bønder. Mandag overleverer bondeorganisasjonene sitt krav i årets jordbruksoppgjør.

At KrF-nestleder Olaug Bollestad har overtatt som landbruks- og matminister, har skapt forventninger blant norske bønder. Mandag overleverer bondeorganisasjonene sitt krav i årets jordbruksoppgjør. Foto:

Av

Bondeorganisasjonene overleverer mandag sitt krav til staten i årets jordbruksoppgjør. Bakteppet er inntektsnedgang i perioden fra 2016.

DEL

Kravet foran det 69. jordbruksoppgjøret presenteres på en pressekonferanse med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag klokken 12.

De to organisasjonene utvekslet kravdokumenter seg imellom torsdag og har brukt helgen på å samkjøre seg.

Staten, ved Landbruks- og matdepartementet, kommer med sitt tilbud 7. mai, og siste frist for å avslutte forhandlingene er 16. mai. Hvis partene ikke blir enige, havner oppgjøret i Stortinget.

KrF-statsråd

Målet med jordbruksoppgjøret er å inngå en jordbruksavtale for det kommende året. Avtalen skal sørge for at målene Stortinget til enhver tid har fastsatt for norsk matproduksjon, blir oppfylt.

I oppgjøret forhandler partene om prisbestemmelser og målpriser (grunnpriser for korn), nivå og fordeling av budsjettstøtten på ulike ordninger og markedsordninger og markedsregulerende bestemmelser.

Nytt siden i fjor er det at departementet styres av en KrF-statsråd, nemlig Olaug Bollestad. Det har skapt forventninger blant bøndene siden KrF flere ganger de siste årene har gått sammen med den rødgrønne opposisjonen i landbrukspolitikken. Men i januar gikk KrF som kjent inn i regjeringen, som nå har flertall.

Småbrukarlaget minner om at man ikke har hatt en KrF-statsråd i rollen siden Kåre Gjønnes styrte Landbruksdepartementet i årene 1997–2000.

Inntektssvikt

Tidligere i april la Budsjettnemnda for jordbruket fram ferske tall over bøndenes inntektsutvikling. Tallene viser at bøndene hadde en inntektsvekst på 1 prosent fra 2017 til 2018, tilsvarende 3.400 kroner per årsverk.

Det er langt lavere enn det som var planen da fjorårets oppgjør var i havn, da målet var en inntektsvekst på nærmere 12.000 kroner. Og anslaget for i år er enda dårligere. Inntektene ventes å synke med 6,6 prosent, 23.500 kroner i snitt. Det til tross for at Stortinget i 2017 bestemte at inntektsgapet til andre yrker skal bli mindre.

Tørkesommeren som i fjor resulterte i milliardtap for norsk jordbruk, gjør at tallene for 2018 er mer usikre enn tidligere år, ifølge nemnda.

En annen ting som ifølge Nationen kan få konsekvenser for årets oppgjør, er at produksjonen av jordbruksvarer ser ut til å synke for andre år på rad. Foreløpige tall viser at volumet av plante- og husdyrprodukter i sum gikk ned 0,6 prosent i 2018. Prognosene for 2019 viser et ytterligere fall på 0,9 prosent.

Nedgang i produksjonsvolumet kan gjøre det vanskeligere å skape inntektsvekst i oppgjøret.

(©NTB)

Artikkeltags