Historien min går noen år tilbake, men er like aktuell for mange i dag. Mens mannen min var til undersøkelse, og testing på geriatrisk avdeling på sykehuset, satt jeg og så igjennom brosjyrer vedrørende demens. Blant alle var det en brosjyre om pårørendeskole, og samtalegrupper for pårørende i regi av Demensforeningen. Da mannen min var ferdig, tok jeg for sikkerhets skyld flere brosjyrer med hjem.

Jeg tok etter hvert mot til meg, og meldte meg på Pårørendeskolen, et flott samarbeidstilbud igangsatt av foreningene i Toten-kommunene, og Gjøvik. Det tror jeg var den lureste «utdanningen» jeg har tatt.

Å møte der sammen med andre pårørende var godt, og givende. Vi lærte om sykdommene, som samlet er kalt demens. Vi fikk orientering blant annet om pasientens rettigheter, pårørendes rettigheter, hvor man kan henvende seg i kommunene. Vi fikk informasjon om framtidsfullmakt, og viktigheten av å lage en sånn før sykdommen hadde gått for langt.

Vi hørte om sorg, sorgen som pasienten opplever, og sorgen som vi pårørende opplever ved å miste våre kjære litt etter litt. Det var en god forberedelse på hva som ville skje med våre kjære.

Utdanningen var godt lagt opp med gode forelesere, gruppesamtaler, og ikke minst de uformelle samtalene over kaffebordet, hvor vi lærte av hverandre, og fikk gode og nyttige tips. Nå skal det arrangeres pårørendeskole igjen, og denne gangen på Gjøvik.

Jeg anbefaler alle pårørende å melde seg på. Det er mye å lære, og godt å treffe andre pårørende, som skjønner hva du som pårørende går igjennom.

Lykke til!