Gå til sidens hovedinnhold

Bjørn Westlies far var frontkjemper: – Erobringskrig, ikke guttetur

Bjørn Westlie (71) mener kun nazister og ekstremister tjener på at dokumentaren «Frontkjempere» sår tvil om deres skyld og ansvar.

For abonnenter
(Toten Idag)

I underkant av 4.000 nordmenn meldte seg til tjeneste for Tyskland og var frontkjempere i Waffen-SS i årene 1941 til 1945. Det totale antallet nordmenn som meldte seg til tysk tjeneste i alle våpengrener var langt høyere.

Siden freden kom til landet i mai 1945, har spørsmålet «Hvorfor?» blitt reist fra ulikt hold.

Far var frontkjemper

Bjørn Westlies far var en arbeiderklassegutt fra Raufoss. Han meldte seg inn Nasjonal Samling i 1940, og meldte seg som frivillig til Waffen-SS før Tyskland angrep Sovjetunionen i 1941. I 2008 ga Bjørn Westlie ut boka «Fars krig», som tok for seg farens liv, både før, under og etter andre verdenskrig med utgangspunkt i at han var frontkjemper.

– Det var ikke klart at det skulle bli en bok da vi begynte å nærme oss hverandre igjen, minnes Westlie. Selv hadde han et ganske annet politisk ståsted enn faren..

– Far var glad for boken, og jeg leste hvert kapittel for ham, forteller Westlie, og minnes at tårene rant hos faren.

Dette er saken:

NRKs dokumentarserie «Frontkjempere» har vakt debatt etter flere av faghistorikerne som er med i serien har kritisert innholdet.

Sigurd Sørlie, Arnfinn Moland, Terje Emberland og Lars Borgersrud skrev kronikken «Frontkjempere var ikke ‘soldater som alle andre’» i VG (publisert 5. april).

Militærhistoriker Knut Flovik Thoresen er også kilde i serien, og har drøftet frontkjempernes motiver i en ytring på NRK.

Belyser ikke bakgrunnen tydelig nok

Atter en gang kommer frontkjempernes historie fram i lyset. De siste tiårene har blant annet gitt oss bøker fra NRK-journalist Eirik Veum, fra Bjørn Westlie, fra Arvid Bryne, fra Vegard Sæther og Sigurd Sørli. Nå har NRK laget dokumentar, og mottakelsen har vært blandet.

Westlie har sett hele NRK-dokumentaren «Frontkjempere», og er ikke imponert over resultatet.

– Jeg mener den er problematisk. Det er viktig med bakgrunnen som frontkjemperne fattet sine valg under. Da far og andre vervet seg i 1941, hadde Nazi-Tyskland eksistert siden 1933. Tyskland hadde bedrevet en klar anti-jødisk politikk, og okkupert Tsjekkoslovakia, Østerrike og Polen. Sistnevnte etter en grusom krig. I tillegg okkuperte Tyskland Danmark og Norge, sier Westlie.

Bjørn Westlie

Født 1949, journalist og historiker.

Westlie har arbeidet som journalist i Dagens Næringsliv, hvor han fra 2000 var korrespondent i Stockholm.

I 1995 startet han en debatt da han brakte opplysninger om at nordmenn benyttet jødeforfølgelsene under andre verdenskrig til å tilrane seg jødisk eiendom.

Også i sine bøker har Westlie behandlet andre verdenskrig og nazismen, som Maktens ansikt: et portrett av Jens Chr. Hauge (1991; sammen med Alf Ole Ask) og Oppgjør: I skyggen av Holocaust (2002). Også Drømmen om det perfekte mennesket: Fra arvehygiene til genhygiene (1995) hadde en relatert tematikk. Westlie vakte oppsikt med sin bok Fars krig (2008; Brageprisen) hvor han forteller om faren som var soldat for Nazi-Tyskland.

I 2018 disputerte Westli for doktorgraden (Phd) i historie ved Universitetet i Oslo på avhandlingen NSB, krigsfangene og andre verdenskrig.

I 2019 ga Westlie ut boken Det norske jødehatet: propaganda og presse under okkupasjonen.

Kilde: snl.no

– Erobringskrig, ikke guttetur

Bjørn Westlie mener også at serien ikke er tydelig nok med at det som foregikk var en erobringskrig fra Tyskland mot Sovjetunionen.

– Det var Tyskland som sommeren 1941 brøt ikke-angrepsavtalen med Sovjetunionen. Inntrykket som etterlates HER er at det var en forsvarskrig mot kommunismen, sier Westlie.

Eventyrlyst er noe av det som blant annet Olav Ingemar Tuff oppgir som hovedårsak til at han ble frivillig i Waffen-SS.

– Det var en erobringskrig med formål om kolonisering av hele Sovjetunionen frontkjemperne var med på. Noen av disse planene for hvordan Russland skulle se ut etter krigen var ikke kjent for de frivillige, men det var klart at de ikke var invitert, at de ikke var på en guttetur, sier Bjørn Westlie.

Produsent og regissør Alexander Kristiansen har ved flere anledninger svart på kritikk mot serien:

Å belyse historien fra flere sider og å la historikere med forskjellig perspektiv slippe til, synes jeg er positivt for historiedebatten. Å starte en skyttergravskrig hvor kun en person sitter på den eneste sannheten, er ikke det, skriver han i et debattinnlegg i Nettavisen.

Vervet seg for å kjempe mot jødebolsjevismen

– De vervet seg for å kjempe mot jødebolsjevismen, sier Bjørn Westlie.

Når det gjelder hans egen far, var jødeutryddelsene det faren uttrykte anger og sorg rundt. Faren angret seg ikke på at han hadde vervet seg.

– Far fortalte meg at etter en begravelse av en frontkjemper at han hadde begynt å diskutere det som skjedde med jødene med en del av dem. Han forsto at de benektet at jøder var blitt drept under krigen, og at Holocaust i følge dem var rent oppspinn, minnes Bjørn Westlie. Han forteller at da han I 1995 skrev om inndragningen av jødisk eiendom i Norge, hadde den tidligere lederen for Quislings livgarde, Bjørn Østring fra Gjøvik, tatt direkte kontakt med faren via brev og uttrykt sin misnøye med Bjørn Westlies skriverier.

Frontkjempere

I underkant av 6000 nordmenn var i løpet av krigen i tjeneste i Waffen-SS. Waffen-SS var den militære delen av det tyske SS.

Disse ble fordelt på ulike typer avdelinger. Divisjon Wiking (regiment Nordland, Westland og Germania) og senere Divisjon Nordland, var rent tyske avdelinger, mens Den norske legion og SS skijeger-bataljon Norge hadde norsk befal og kommandospråk. Det ble også rekruttert til fire politikompanier og nordmenn var også tilknyttet SS' propagandaenheter. (HL-senteret)

De første frivillige meldte seg til tjeneste i Divisjon Wiking i januar 1941. Angrepet på Sovjetunionen begynte 22. juni 1941.

Over 700 nordmenn falt eller forble savnet på Østfronten. De Waffen SS-frivillige ble etter krigen dømt som landssvikere. Man undersøkte imidlertid ikke om de hadde begått i krigsforbrytelser eller hadde vært involvert i massakrer på jøder og annen sivilbefolkning. Hele Waffen SS ble dømt som en krigsforbryterorganisasjon i under rettsoppgjøret i Nürnberg etter den andre verdenskrig. (HL-senteret)

Sympatisk frontkjemper-bilde

Flere av faghistorikerne som har bidratt til «Frontkjempere» har ytret seg svært kritisk til det ferdige resultatet, deriblant seniorforsker Terje Emberland ved HL-senteret.

– Forstår du kritikken fra blant andre Emberland mot serien?

– Ja, svarer Westlie uten betenkningstid, og fortsetter: – Det er særlig episode fire som jeg synes blir EKSTRA problematisk.

Dokumentaren har mange dramatiseringer av ulike situasjoner basert på frontkjempernes fortellinger. Bjørn Westlie opplever at disse ytterligere bidrar til et skjevt bilde.

– De blir beskutt, de fryser, man synes litt synd på dem. I tillegg er det disse eldre herrene som intervjues, som man også får sympati for, mener han. Dette er problematisk, mener Bjørn Westlie.

– Man får inntrykk av at de ikke gjorde noe galt.

Bjørn Westlie mener også at klippingen bidrar til at bildet som tegnes blir lite nyansert, og reagerer på at blant andre Emberland opplever å ha blitt klippet ned så mye at meningsinnholdet i det han sier er endret.

Dømt for landssvik

Landssvikoppgjøret er for lengst blitt historie. Bjørn Westlie opplyser at hans egen far sonet ett år i fengsel og ett år i arbeidsleir.

– Det første året i fengsel var nok tøft,. men oppholdet i arbeidsleiren var noe annet. Det far opplevde som verst var å miste sine statsborgerlige rettigheter, at han ikke kunne stemme ved valg. Da Anders Lange og Carl I. Hagen dukket opp i norsk politikk, vekket de fars latente rasisme når de snakket om innvandring, sier Bjørn Westlie, som legger til at faren var medlem av nærmest alle innvandringsfiendtlige organisasjoner.

– Var faren din aktiv i frontkjempermiljøet etter krigen?

– På avstand. Han brøt med dem til slutt, på bakgrunn av synet på jødeutryddelsene, forklarer Westlie.

Avla ed til Hitler

Ved Nürnberg-domstolen i 1945-46, ble SS (Schutzstaffel) og dens væpnede gren Waffen-SS erklært kriminelle organisasjoner. Det norske landssvikoppgjøret straffet medlemskap i Nasjonal Samling og for å ha ytt fienden våpenbistand i frontkjempernes tilfelle.

– Dommene ble avsagt på grunnlag av medlemskap i NS og å ha tatt på seg okkupantens uniform, og ikke på bakgrunn av hva de eventuelt gjorde på Østfronten.

En del av frontkjemperne oppga ønsket om å gjenreise en norsk hær som et motiv. Det virker søkt på Bjørn Westlie.

– De frivillige sverget en personlig ed til Adolf Hitler. Det har i alle fall lite å gjøre med at en ønsker å bygge en norsk hær, sier Bjørn Westlie bestemt.

Skaper usikkerhet om skyld og ansvar

– Hva kunne ha nyansert bildet som presenteres i «Frontkjempere»?

– Det å skape usikkerhet om frontkjempernes skyld og ansvar og om frontkjemperne gjorde noe galt i det hele tatt er ikke å nyansere dette temaet. Norge var okkupert og frontkjemperne ikledde seg okkupantens uniform og dro ut in okkupantens krig. Dette er ikke et tema det er grunn til å diskutere. En slik diskusjon er det kun nazister og ekstremister som kan tjene på, mener Bjørn Westlie.

Kommentarer til denne saken