Tør vi ta sjansen?

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerVi har en historisk sjanse til virkelig å ta lederskapet i innlandet. Tør vi gripe den? Jeg tenker naturligvis på kommunereformen og vår posisjon akkurat nå.

Vi skal øyeblikkelig i Gjøvikregionen ta standpunkt til om vi ønsker å gå videre i arbeidet med å få til en intensjonsavtale om en ny og større kommune. Ja, om våre nye kommunestyrer nå vil følge opp våre vedtak så langt, nemlig å belyse hvilke muligheter som kan ligge i en kommunal nyorganisering. Tør vi være åpne for å pusle sammen et helhetsbilde av framtidsmuligheter? Et bilde som den offentlige debatt, befolkningen og kommunestyrene senere får ta standpunkt til om de vil ha? De fire kommunene Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land og Gjøvik har nedsatt sine politiske forhandlingsutvalg som i høst har lagt fram sitt forslag til del 1 av en intensjonsavtale om å få det til.

Aldri har føringene og incentivene for en kommunereform vært mer tydelige fra regjering og storting. Likevel ser vi hva som har skjedd i hele innlandet. Ingen har så langt grepet sjansen på å tro ordentlig på de mulighetene som en nyorganisering vil kunne gi. De har kastet kortene i tur og orden. Jeg skal ikke nevne dem alle, men det har jo skjedd i regionen rundt både Lillehammer og Hamar og i regioner flest ellers i Hedmark og Oppland. Så burde jo saken være enkel? Vi kan vel også kaste kortene, ja, puste lettet ut og tenke at heldigvis så gikk det over denne gangen også. Vi slapp å endre oss. Vi har det jo egentlig bra som vi har det.

Men er det kanskje nettopp i denne situasjonen at vi burde tenke stikk motsatt? Ropene om at Gjøvikområdet har blitt hengende litt etter høres jo ofte. Vi minnes fort denne kritikken – selv om den ofte er urimelig og unyansert – om at i vårt område så ligger vi i grunnen litt etter når det gjelder det ene og det andre, det være seg vei, jernbane og innflytelse overfor Storting og regjering. «Det meste havner på andre sia» er et velkjent uttrykk, og vi har i grunnen «aldri hatt politikere med noen innflytelse fra Gjøvik-området».

Nå kan vi faktisk endre dette drastisk, i hvert fall tegne et bilde av en ny, moderne og kraftfull kommune i Gjøvikregionen 50-60.000 innbyggere. Vi kan bli det ledende utviklingsområdet i hele innlandet. Ved at vi ikke kaster kortene, men i stedet spiller dem godt, kan vi i det minste gi folk sjansen til å kunne velge til om de vil ha en slik kommune.

Jeg ser store muligheter i en ny Toten-Gjøvik-kommune, kanskje også med Søndre Land i tillegg.

Et stort folketall er i seg selv ikke noe mål, men vi vil med dobling av Gjøviks innbyggertall bli den ledende kommunen i kraft av dette blotte faktum. Så er det altså de andre mulighetene som vi bør se og synes er spennende. Nemlig at vi i vårt område – som er et sammenhengende bo- og arbeidsmarked – kan få til helhetlig planlegging og næringsutvikling. Vi vil kunne få til bedre kvalitet og kvantitet på tjenestene til befolkningen. Området vårt er ikke veldig stort med korte reisetider på kryss og tvers. De kommunale tjenestene må uansett fortsette å ligge desentralt der folk bor, det være seg barnehager, skoler, omsorgssentra, idrettsarenaer eller kultur- og organisasjonsliv. Administrasjonen vil naturligvis bli større, men det må nødvendigvis gå an å redusere den betydelig relativt sett. De administrative fagmiljøene vil kunne bli mer spennende og dermed rekruttere enda bedre de aller beste fagfolkene. Så tenker jeg også fort på idrettslivet vårt, hvordan vi kunne se alt i sammenheng og få til enda mer. Toppfotball på Raufoss og topphåndball på Gjøvik og!

«Sammen blir vi sterkere» tror jeg har generell gyldighet, også for kommuner. Bør vi ikke nå alle med stor entusiasme gripe sjansen til å bli «storebror» i innlandet. Vi har aldri vært nærmer muligheten til å kunne bli det.

Artikkeltags