Hamar og Elverum kommuner vil bruke én million kroner av innbyggernes penger på en egen utredning som skal gi argumenter for å vrake hovedsykehusmodellen i Innlandet. Målet er å få styrt egenkapitalen alle sykehusene i Innlandet har spart opp, inn i et nytt erstatningssykehus for Hamar, framfor til et hovedsykehus for hele Innlandet.

Etter mer enn to tiår ligger det endelige vedtaket om Mjøssykehuset nå på straffemerket, og venter på statsrådens bekreftelse. Men hun har bedt prosjektledelsen om å regne på om trinnvis utbygging kan bidra til å senke den store økonomiske og rekrutteringsmessige risikoen ved det som kan bli den største omstillingen i Sykehus-Norge, noen gang. Denne tilleggsutredningen skal leveres innen 10. mars.

Les også

Stoler ikke på Helse Sør-Øst: Hamar og Elverum spleiser på egen sykehusutredning til en million kroner

Utsettelsen åpnet et tidsvindu som ledelsen i Hamar og Elverum kommune altså vil utnytte til å sette foten i døra med enda noen argumenter for sin sak. De griper til hasteparagrafen for å forskuttere kommunestyrenes godkjenning om å bruke én million kroner på en bestilt utredning om nullplussalternativet.

Ordførerne har klokkertro på at det vil styrke deres sak å selv kunne legge fram enda en utredning om økonomi, rekruttering, trinnvis utbygging, og ikke minst samfunnsmessige konsekvenser ved alternativet som i prosessen omtalen som «nytt sykehus til Hamar». Et alternativ som nesten alle medisinske fagmiljøer har sagt gjennom flere høringsrunder at de mener gir dårligere løsninger for Innlandets spesialisthelsetjeneste enn Mjøssykehus-modellen.

Hamar-ordføreren, som en gang talte varmt for å lytte til fagmiljøer i sykehussaken, har forsøkt å underminere de medisinske fagmiljøenes tydelige stilling som «postnummerargumentasjon». Han tenkte kanskje mer på fagmiljøene som påpeker at det samfunnsmessig hadde vært gull å kunne bygge et nytt sykehus nærmest mulig en av Innlandets byer. Hvilken som helst by ville jo blomstret som en følge av dette. Men 20 års dragkamp viste at det ikke var politisk mulig i Innlandet, og denne siste vendingen sier jo noe om hvorfor.

Det er fullt forståelig at det er bittert for Hamar å se svinne de mulighetene først Helse Sør-Øst selv gjenskapte ved å foreslå Mjøssykehuset i Brumunddal, og Trygve Slagsvold Vedum senere kastet inn på valgkampoppløpet, til å få et nytt erstatningssykehus på Hamar. Men det er ikke slik at dette ikke er utredet eller vurdert tidligere i denne langdryge prosessen. Det er heller ikke slik at sykehusstrukturen fungerer utmerket for driften eller pasientene i dag. Og det er virkelig ikke slik at nullplussalternativet, som det til nå er beskrevet gjennomført, gir en likeverdig satsing på det framtidige sykehustilbudet for innbyggerne i hele Innlandet.

Ingen ytterligere utredning i tolvte time vil snu på dette.

Men det som vil skje, er at sykehusene i en eller annen skala begynner å stokke om på funksjoner, for å tilpasse seg den økonomiske virkeligheten – for ikke å glemme den faglige og tekniske utviklingen slik den ser ut i dag. Slik sett kan det jo faktisk hende vi alle til en viss grad får se hvordan nullplussalternativet ville tatt seg ut, uansett hva statsråden beslutter om strukturen.

Men at disse aller største beslutningene i Sykehuset Innlandet, Helse Sør-Øst og departementet påvirkes av enda en utredning fra to av Sykehuset Innlandets 42 opptakskommuner, det er høyt spill å satse én million skattekroner på.