Innlandet fylkeskommunale eldreråd avholdt møte den 02.03.2021 for å svare på Sykehuset Innlandet HF sitt høringsbrev vedr. framtidig sykehusstruktur for Innlandet fylke.

Sykehustjenestene er helseminister Bent Høie sitt ansvar, sammen med noen private personer som sitter i helseforetakenes styrer – som står uten en demokratisk forsamling bak seg som styrer kursen. Disse har drevet Innlandets befolkning ut i en ufrivillig geografisk krangel om plassering av framtidige sykehustjenester. Et system rigget for å skape tapere og vinnere, og ikke et helsefellesskap.

Leder av fylkeseldrerådet, som også er nestleder i brukerutvalget i Sykehuset Innlandet HF, har valgt å støtte kursen til helseministeren og styret i Helse sør-øst. Eldrerådet ble møtt med et forslag som bygger på Helse sør-øst sitt forslag til ny Sykehusstruktur, men hvor tidligere Hedmark vil få 4 sykehus (med nytt hovedsykehus), mens tidligere Oppland ville få beholde et elektivt sykehus på Lillehammer.

For at leder i eldrerådet skulle få flertall for sitt forslag til vedtak, ble det lansert en tredje ny sykemodell, hvor Gjøvik og Lillehammer skulle få beholde noen funksjoner, noe i retning av et lokalmedisinsk senter. Trolig en utopisk tanke siden forslaget ikke har forankring verken politisk eller i helseforetaket. Generelt kan et lokalmedisinsk senter ikke erstatte et sykehus. Men forslaget endte med et flertall med 8 mot 1 stemme.

Innlandet fylke har en befolkning hvor fler er over 67 år enn de som mellom 0 og 19 år. Det er denne demografiutviklingen det er viktig å planlegge ut fra. Framtidig sykehusstruktur for Innlandet bør derfor baseres på forskning, medisinsk- og eldrefaglige råd.

Helseforetaksmodellen bygger prinsippet og et helsemarked – hvor økonomisk lønnsomhet står sentralt, og hvor aksjelovens og regnskapsloven må følges. Konkret betyr det at Stortinget bevilger ikke penger til nytt hovedsykehus. Det må i stedet etableres gjennom låneopptak og av driftsbudsjettet, etter samme prinsippet som da Kari og Ola bygger egen bolig.

Å bygge hus utover økonomiske bæreevne kan ende ganske katastrofalt. Et låneopptak på ca. 7 milliarder kroner – innebærer trolig årlige renter og avdrag på om lag 500 millioner hvert år – som må tas fra driftsbudsjettet. Går butikken dårlig betyr det flere kutt i stillinger, mer sentraliseringer, salg/ privatisering av eiendommer e.l. for å betjene gjelden.

Mindretallet mener at et eldreråd sin oppgave er å jobbe for å forbedre helsetilbudene til alle uavhengig av hvor man bor, og ut fra en modell med minst økonomisk risiko. Konkret betyr det å beholde og modernisere/ videreutvikle dagens sykehus – inklusive de psykiatriske sykehusene. Det finnes ingen kjent forskning som dokumenterer at storsykehusmodellen generelt gir bedre pasientbehandlinger.

Fylkeseldrerådet har fått tilsendt uttalelser fra kompetent helsefaglig og eldrefaglig utvalg som støtter mindretallets konklusjon. Uttalelser som er dessverre er blitt nedstemt i fylkeseldrerådet.

Flertallet i fylkeseldrerådet har trolig vektlagt hva som er best for helseforetaket – ikke hva som best for pasienten og hva som er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt?