Besøk din nærmeste ved hjelp av hodekamera og nettbrett

KONTAKT: Hodekamera som denne intensivsykepleieren ved Diakonhjemmet sykehus prøver ut, kan gi ny type kontakt mellom pasient og pårørende.

KONTAKT: Hodekamera som denne intensivsykepleieren ved Diakonhjemmet sykehus prøver ut, kan gi ny type kontakt mellom pasient og pårørende. Foto:

Av
DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.«…jeg skjønner at det er vanskelig for deg…. Ja, du er langt unna. Nei, det ser ikke helt likt ut her på intensivavdelingen som det gjorde på den sengeposten der Per var innlagt tidligere. Per sover nå, han får sovemedisin og smertestillende hele tiden, han har et plastrør ned i halsen som er koblet til en pustemaskin. Den hjelper ham å puste… Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg, Eva. Om jeg kan ta et bilde av ham med min telefon…?»

Intensivavdelinger er høyteknologiske avdelinger hvor alvorlig kritisk syke pasienter får behandling, pleie og omsorg. Sykdommen kan ha oppstått akutt, være forverring av allerede kjent sykdom eller komplikasjoner etter operasjon. Intensivsykepleiere og resten av teamet rundt pasienten er spesialutdannet personell som hele tiden er ved pasientens seng.

Beskrivelsen innledningsvis er hentet fra en pårørendesamtale jeg som intensivsykepleier hadde for mange år siden. Pasientens kone var langt unna, situasjonen var vanskelig for henne. Hun hadde behov for å vite, forstå og være delaktig. Hun lurte på hvordan han så ut, var han forandret?

Pårørende til pasienter har en lovfestet rett til å være delaktige og informert under intensivoppholdet. De nærmeste pårørende er de som kjenner intensivpasienten best, de kan formidle ønsker og gi teamet rundt pasienten viktig informasjon. Forskning viser også at pårørendes tilstedeværelse er viktig både for de pårørende selv og for mange pasienter. Pårørende kan styrke og bidra i intensivpasientens vei tilbake til livet og hverdagen. I tillegg får de pårørende selv bedre bearbeidet egne følelser.

Historisk er ulike kommunikasjonsformer benyttet mellom pårørende, intensivsykepleiere og pasienten, når pårørende ikke er tilstede i avdelingen. Bilder, analoge eller digitale, dagbok og telefonsamtaler har vært brukt til å holde kontakt.

Covid-19-pandemien gjorde at mange pårørende ikke fikk muligheten til å besøke sine nærmeste som var innlagt i intensivavdelinger. Besøksforbud eller restriksjoner ble satt for pårørende både her i Norge og internasjonalt. Intensivsykepleiere og leger forsøkte å opprettholde kontakten og informere de pårørende ved regelmessige telefonsamtaler hvor de beskrev, svarte på spørsmål og forklarte. Vi har i avisene kunnet lese historier der pårørende stod utenfor sykehusene og så opp på alle vinduene etter et vink og et ansikt. Ikke fra den alvorlig syke intensivpasienten, men fra intensivpersonalet.

I en slik situasjon ble intensivmiljøene utfordret til å tenke nytt. Hvordan kunne kontakten mellom pårørende og pasient opprettholdes selv med besøksforbud? Kunne nye teknologiske verktøy prøves ut? Hodekamera og nettbrett ble løsningen.

Hodekamera ble allerede brukt av helsepersonell både i og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Helsetjenesten i Innlandet er pioner med sitt bidrag, både i utvikling og bruk av hodekamera som verktøy. Intensivavdelinger ved Sykehuset Innlandet og Diakonhjemmet sykehus tok initiativ til å prøve ut hodekamera mellom intensivpersonell i avdelingene, noe som ikke var blitt gjort tidligere. Målet var også å bruke hodekamera og/eller nettbrett som kommunikasjonsverktøy i kontakten mellom pårørende, pasient og intensivpersonale. Hodekamera ble brukt for å dele informasjon mellom intensivrommet og legevisitten som ble holdt utenfor.

I tillegg ble nettbrett prøvd ut ved samtaler mellom noen pårørende, intensivpasienter og personell. Med både lyd og bilde kunne de pårørende følge pasientens intensivopphold, selv om de fysisk ikke var tilstede. Ved å benytte disse teknologiske hjelpemidlene får de pårørende anledning til å være tilstede på en annen måte, enn ved tradisjonelle telefonsamtaler. De pårørende vil også kunne få se hvordan intensivpasienten, utstyret og rommet ser ut.

Hodekamera og nettbrett kan gi nye muligheter for kommunikasjon og inkludering av de pårørende. Samtidig kan det også påvirke relasjoner, roller og oppgavefordeling både mellom intensivpersonalet, men også mellom personalet, intensivpasienten og de pårørende. Det trengs derfor forskning på hvordan hodekamera kan åpne nye dører, men også hva det gjør med samspillet mellom ansatte, pårørende og pasienten.

Denne kronikken er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene 2020. Det er en nasjonal, årlig festival hvor NTNU viser frem noe av det vi jobber med gjennom ulike medier og arrangement.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken