På lik linje med Norsk Sykepleierforbund er Fagforbundet bekymret for sykehusets økonomi og mulighet for tilstrekkelig bemanning for å ivareta pasientenes behov.

Ikke minst er vi bekymret for den enkelte ansattes arbeidsbelastning over tid. Mange har en periode med økt belastning bak seg på grunn av pandemien. Likeledes har det vært flere omstillingsprosesser for å klare å drifte innenfor de midler som er til rådighet.

Fagforbundet mener at måten sykehusdrift finansieres på i dag er overmoden for endring. Enkelt fortalt er det slik at sykehusdrift må drives med overskudd for at det skal bli midler til å kjøpe nytt utstyr brukt til pasientbehandling. Nye ambulanser må også finansieres på denne måten.

Det er utfordrende for avdelingene å til enhver tid å drifte på en måte som skaper dette overskuddet. Det ligger i sakens natur at pasientbehandling er uforutsigbart. Alt kan ikke planlegges på forhånd. Ingen kan planlegge behov for akutthjelp, selv med planlagte timer på poliklinikker skjer det uforutsette ting som gjør at både tidsplan og budsjetter sprekker. Det sier seg selv at dette koster, både menneskelige og økonomiske ressurser.

Fagforbundet har forventninger til at endringer i foretaksmodellens måte å finansiere sykehus på blir tema etter årets stortingsvalg.

Fagforbundet deler Norsk sykepleierforbunds bekymring for framtidas tilgang på helsepersonell. Vi har sett at det over tid har blitt mer og mer utfordrende å skaffe tilstrekkelig kompetanse, spesielt ved ferieavvikling, men også i daglig drift. Dette gjelder både i sykehus og i kommunale tjenester. Nå som det ikke har vært mulig å bruke utenlandsk arbeidskraft på grunn av pandemien, har utfordringene Norge står overfor i framtida blitt veldig tydelige.

Men, det bør likevel ikke komme som en overraskelse. Både Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund har i en årrekke påpekt disse utfordringene. Vi har blant annet påpekt manglende mulighet for å få en 100 prosent stilling når du er ferdig utdannet. Alle trenger en lønn de kan leve av og det sier seg selv at det å få en helgestilling ikke gir deg den muligheten. Mange slutter også i sine stillinger i helsevesenet og begynner med noe helt annet. Årsakene kan være mange, men sannsynligheten for at økt arbeidsbelastning over tid er en av grunnene er til stede.

Disse utfordringene er ikke mulig å løse over natten, men med et økende behov for helsetjenester og en nedgang i antall arbeidsføre i Norge framover, er det klart at noe MÅ gjøres. Det må gjøres noe både på kort og lang sikt. Vi mener at på kort sikt må vi bli mer åpne for å benytte de ansatte som allerede er der på en mest mulig hensiktsmessig måte.

«Rett mann på rett plass» er i ferd med å bli et litt tynnslitt uttrykk, men vi mener at det fortsatt er mulig å løse flere utfordringer ved å løfte det fram på nytt. Jobbglidning eller jobbforskyvning er andre ord med samme betydning. Dette har vært oppe på agendaen i flere år og noe er blitt gjort. Likevel vil vi påstå at det er mer å hente her. Vi mener at ved å benytte de ansattes ressurser optimalt kan arbeidsbelastningen reduseres for alle.

Helsefagarbeidere er en yrkesgruppe som kan avlaste sykepleieren på en bedre måte enn det som gjøres i dag. Spesialisthelsetjenesten er pålagt å ta inn flere lærlinger i framtida. Det burde være en gyllen mulighet for avdelingene å utdanne og skaffe seg sårt tiltrengt arbeidskraft som har fått en grundig opplæring over 2 års læretid.

Portører er også en yrkesgruppe som bør brukes for avlaste avdelingene. Det gir ingen mening at ansatte på sengeposten skal måtte gå fra en travel post for å frakte pasienter til for eksempel røntgen. Derfor må vi ha nok portører som kan bidra med slike oppgaver. Det gir heller ikke mening at portører med et fagbrev innen deler av helse skal kjøre tomme senger som skal rengjøres all den tid de har pasientrelaterte oppgaver som venter.

Dette er bare noen eksempleier, men det finnes garantert flere hvis vi bare er villige til å samarbeide og tenke litt utenfor den mye omtalte «boksen»