Gå til sidens hovedinnhold

Behov for å etablere en grunnlovsdomstol?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Høyesterett avga den 26. mars 2021 en enstemmig tolkning av Grunnlovens § 26 – om at Norge kan slutte seg til EUs jernbanepakke 4 ved bruk av alminnelig flertall i Stortinget. Og på denne måten avgi suverenitet til EU.

Det betyr at Grunnlovens § 115, som krever ¾ dels flertall av et samlet storting – ikke kommer til anvendelse i slike spørsmål.

Det framstår som en uforståelig avgjørelse fra Høyesterett når man legger Grunnlovens § 1 til grunn – hvor det heter, sitat: «Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhengig rike».

Stortinget har ut fra eget skjønn tolket Grunnloven dit hen at det anses som «lite inngripende» å avgi suverenitet til EU, slik det er blitt gjort ved overføring av finanstilsynene til EU, Norges tilslutning til EUs energibyrå Acer, og nå tilslutning til EUs jernbanepakke 4.

Høyesteretts utfordrer med sin avgjørelse selve maktfordelingsprinsippet i Norge.

I Grunnloven framgår det ikke et hjemmelsgrunnlag som gir Stortinget en selvstendig rett til å avgjøre om en sak er «lite inngripende» eller ikke – i den hensikt å sette § 115 til side. Det er derfor grunnlag for en påstand om at både Stortinget og Høyesterett har valgt solidaritets- og lojalitetsplikten i EØS-avtalen gå foran hensynet til Grunnloven.

Spørsmålene er:

– Har Stortinget kompetanse til selv å trekke en konklusjon om suverenitetsavståelse er «lite inngripende» eller ikke?

– Har Stortinget – i strid med folkeviljen – hevet seg over Grunnlovens betydning og ufravikelighet i sin tolkning av «lite inngripende»?

At Høyesterett kom til samme konklusjon som Stortinget i spørsmålet om «lite inngripende» reiser også spørsmålet om Høyesteretts er uavhengige, eller hvorvidt domstolene handler under politisk påvirkning?

Kan det være slik at fjerningen av stillingsvernet for statsansatte i statsansatteloven i 2017 har påvirket utfallet?

Et stillingsvern som hadde til hensikt at dersom en ansatt opptrer lojalt ovenfor loven og arbeidskontrakten – så kunne man varsle om uregelmessigheter, lovbrudd, korrupsjon og kameraderi, e.l. – uten fare for å miste jobben eller annen gjengjeldelse.

NAV-skandalen fra 2019 – hvor trygderetten, tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett satte lovene til side – og fikk dømt, straffet og fengslet norske borgere på uriktig grunnlag, reiser nok en gang spørsmålet om domstolene styres ut fra politiske holdninger eller etter gjeldende lover?

I Grunnlovssaker vil det åpenbart være i Stortingets og befolkningens interesse at det opprettes en fri og uavhengig Grunnlovsdomstol.

Tilliten til forvaltningen av egen Grunnlov framstår som et ufravikelig krav. Ordtaket «med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes» gjelder nå som før.

Kommentarer til denne saken