Batterifabrikk virka så lovende, men nå kan eventyret risikere å flagge utenlands. Mens Morrow, Equinor, Hydro og flere andre selskaper har planlagt og noen steder iverksatt spennende industriprosjekter innen batteriproduksjon, har Solberg-regjeringen sovet i timen. Resultatet er at de planlagte batterifabrikkene risikerer å måtte betale 10 prosent toll på mye av sin produksjon – en utgift som kan redusere bedriftenes muligheter til å skape verdier og arbeidsplasser.

Grunnen til at batteriprodusentene har havnet i denne situasjonen er at regjeringen ikke har fulgt godt nok med i brexit-forhandlingene. Dersom regjeringen hadde fulgt Senterpartiets oppfordring om å være konstruktive overfor britene og følge nøye med på forhandlingene, er det gode sjanser for at den ulykksalige situasjonen som man har nå, ikke hadde oppstått. Britene har alltid vært skvære med Norge, men når Norges statsminister så aktivt har tatt EUs parti mot Storbritannia, kan vi ikke forvente at de på egenhånd skal ta opp norske interesser i forhandlingene med EU. Bedre blir det ikke når Norges regjering selv sitter musestille og viser minimalt med interesse for å hevde Norges interesser. Da er det mer oppsiktsvekkende at EU, som regjeringen taler så varmt om, ikke fant rom for å tenke på Norge i forhandlingene. Men, det blir feil å skylde på Storbritannia og EU: Det er Solberg-regjeringen som har sovet i timen.

«Utfordringen er vår, men andre sitter på løsningen,» skal Nybø ha sagt under Arendals-uka om tollfadesen. «Regjeringen har sovet i timen, men andre får betale for det» ville ha vært en ærligere beskrivelse.

Nok en gang viser det seg at dagens regjering ikke tar norsk industri og norske interesser på alvor.

Senterpartiet er opptatt av at også andre deler av regjeringens politikk er en alvorlig trussel mot norsk industri. Gjennom medlemskapet i Acer, som Senterpartiet stemte imot, kan de nye batterifabrikkene risikere at strømprisene vil øke dramatisk i Norge. Da mister fabrikkene ett av sine viktigste konkurransefortrinn. I tillegg truer EUs nye klimaplan «Klar for 55» CO2-kompensasjonsordningen, som er helt avgjørende for norsk industri og tilfører sektoren 2,5 milliarder kroner i året. I perioden 2026-2036 vil EU fase ut hele ordningen. Det kan bety industridød i Norge – ikke minst for den nye og grønne industrien som vi ønsker at skal utgjøre fremtidens norske industrieventyr. Paradoksalt nok kan CO2-prising i EU føre til at fremtidsrettet grønn industri basert på rein norsk vannkraft mister konkurranseevne.

I løpet av Solberg-regjeringens tid ved makten, har det vært en underinvestering i norsk industri på 31,1 milliarder kroner. Nå har altså regjeringen gjort en megatabbe som kan koste Norge ett av de mest lovende industrieventyrene vi kunne få – klimavennlig batteriproduksjon. Det er rett og slett tragisk.