Lussi og Lucia

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Hvem er Lussi og hvem er Lucia? Barnas Nyhetsbyrå (BNB) har snakket med Tor Karseth (forfatter), Ørnulf Hodne (forfatter) og Hilde Karin Hol (Vestre Toten barneteater)

DEL

Luciadagen feires onsdag 13. desember. Det bakes lussekatter, og barna kler seg ut i hvite klær. Noen får også lov å være Lucia. Hun har en krans på hodet, med lys. Denne tradisjonen kom til Norge på 1950-tallet, forteller Ørnulf Hodne. Han har skrevet flere historiske bøker og vet derfor mye om hvordan tradisjonene våre har starta, og hvordan de har utvikla seg videre. I Sverige har de feiret Lucia-fest fra 1800-tallet. Men på 1920-30 tallet ble det en moderne Luciafest i Stockholm. Det var Lucia-opptog, der den vakreste Lucia skulle kåres. I 1950-årene kom denne feiringen også til Oslo.

– Vi hadde Lucia-prinsesser. Det var et opptog, med vogner fulle av smånisser. Men disse opptogene er det ikke så mye av lengre, forklarer Hodne. Etter hvert ble feiringen med en hvitkledd Lucia, som delte ut lussekatter, mer utbredt. I dag feires dette i mange barnehager og skoler i Norge, mens Lucia-prinsessene nærmest er blitt borte.

Lucia

Ørnulf Hodne foteller at i en legendesamling fra 1200-tallet står det om bakgrunnen til Lucia. Det fortelles at Lucia var ei jente av fornem slekt, som ble født i år 283, i Italia. Moren ville at hun skulle gifte seg, og Lucia ble derfor forlovet med en ung mann. Men dette ønsket ikke Lucia. Hun ville hjelpe de fattige og de kristne. På den tida var det ikke lov å være kristen. De bodde i hemmelige huler under jorda.(katakomber) Lucia trengte begge armene til å bære mat og andre ting. Derfor laget hun en krans med lys, til å ha på hodet. Forloveden hennes ble sint da Lucia nektet å gifte seg med han. Som hevn fortalte han keiseren at Lucia var kristen. Derfor måtte hun straffes. De ville brenne henne, men det klarte de ikke. Til slutt ble hun halshugget, og døde martyrdøden 13. desember i år 304. Hun døde med en brennende lampe i hånda( I senere skrifter står det at det ble stukket et spyd gjennom halsen hennes).

– På 500-tallet ble hun erkært å være helgen. I den katolske kirken er hun lysets helgen, forklarer Hodne.

Helgenfeiring

I tidligere tider tror vi Lucia ble feiret som en helgen i Italia og i norden, forklarer Hodne. Vi har ingen sikre kilder som forteller hvordan dette skjedde i Norge, men vi tror hun ble feiret slik andre helgener ble. Det betyr at hver helgen hadde sin dag.

På gamle primstaver kan vi se et tegn av en flamme, 13. desember. Flammen er et tegn på flammene som ikke klarte å drepe Lucia. Kanskje det var lysfest for Lucia i Norge? Dette tror vi kan ha skjedd, men vi vet det ikke helt sikkert.

Men Martin Luther og reformasjonen i Norge (1500-tallet) avskaffet all helgendyrkelse. Lucia ble da glemt svært lenge, men så dukket hun opp igjen i Sverige, på 1800-tallet. På Sicilia, i Italia, feires hun hvert år, som helgen, med en lysfest!

Lussi

Men hvem var Lussi? Tor Karseth har skrevet et skuespill om Lussi. Den lyse og den mørke Lussi. Det er mange barn som enten har sett spillet eller vært med på dette selv. Hilde Karin Hol har vært med i Vestre Toten barneteater i flere år. Nå har hun spilt den lyse Lussi.

– Det var veldig moro, forteller hun. Den lyse Lussi kommer med lyse og gode tanker. Den mørke kommer med sorte, triste bekymringer. Slutten på den lange replikken hennes er slik: "Fine dager skal komme, nye barn skal bli født og livet skal gå videre"'

– Da jeg stod på scena så jeg flere som tok fram lommetørkle. Det var litt rart å se, og jeg ble litt stolt, forteller hun.

Tor Karseth skrev denne forestillingen i 1990, og den er blitt spilt mange ganger og på mange steder etter dette.

– På Island kaller de den mørke Lussi "Gryla", forteller han. Det ble en riktig skummel forestilling!

Mørke og lyse Lussi

– Jeg fant fram gamle skrifter om værtegn og merker, forteller Karseth. – Så langt jeg vet er det ingen andre som har skrevet om dette, som teater. I gamle dager trodde folk at de måtte passe seg for den mørke Lussi. Hun passet på at alle gjorde det de måtte før jul. Alle måtte henge opp kornnek, spinne garn og brygge øl. Nåde den som ikke gjorde det! Hun prøvesmakte på ølet og passet på så ingen brukte rokken på årets lengste natt, 13. desember. Dette var den mørkeste natta før, etter den gamle kalenderen. Sammen med den mørke Lussi kom også en gjeng med rare skikkelser, som ble klalt: Åsgårdsreia. Alle måtte være inne etter det var blitt mørkt. Barna håpte det beste og fryktet det verste. De levde i frykt. Men i dag er det ikke slik. I forestillingen er den lyse Lussi det motsatte av den mørke Lussi. Min lyse Lussi kommer med lyset og håpet, forteller Karseth.

Artikkeltags